Annonse
treningsmat

Vanlige årsaker til smerter i korsryggen

Ryggsmerter

Dersom du har eller har hatt smerter i korsryggen er du ikke alene. Nesten alle har på et eller annet tidspunkt i livet vært plaget av ryggsmerter som går utover arbeid, daglige gjøremål, eller fritidsaktiviteter. Ryggsmerter er også den vanligste årsaken til sykefravær og sykemeldinger i arbeidslivet.

Uspesifiserte ryggplager

Veldig ofte dreier det seg om såkalte uspesifiserte ryggsmerter, det vil si at man generelt ikke kjenner til nøyaktig hvilke anatomiske strukturer som gir opphav til smertene.

ANNONSE

I statistikken skilles det mellom uspesifiserte ryggplager (80-90%) og ryggplager med nerverotsaffeksjon eller av annet opphav. Man skiller også mellom akutte, subakutte (mer enn 6 uker) og kroniske ryggsmerter. Dette er ikke kvalitative begreper, kun en felles klassifisering. Begrepene forteller altså ingenting tilstandens art eller alvorlighetsgrad. En tilstand blir betegnet som kronisk når symptomene har vært vedvarende i over 3 måneder.1

Vanlige årsaker til smerter i korsryggen

De aller fleste uspesifiserte ryggplager er av rent mekanisk/muskulært opphav og går ofte over av seg selv. Vondt i ryggen er generelt ikke en farlig eller livstruende tilstand.

Muskulære smerter i ryggen

Selv om man på generell basis ikke kan si nøyaktig hvorfor man har vondt i ryggen dreier det seg veldig ofte om belastningsskader i muskler som følge av tungt og ensformig arbeid eller en akutt muskelstrekk som følge av en plutselig vridning eller overbelastning. Man sier da gjerne at smertene er muskulære.

Andre årsaker til smerter i ryggen

Feilstillinger andre steder i kroppen, for eksempel i føttene, kan også forplante seg via den biomekaniske kjeden og gi opphav til muskulære smerter i ryggen. Andre årsaker kan være degenerative forandringer i ryggsøylen og mellomvirvelskivene som på sikt kan føre til ryggsmerter og nevrologiske utfall på grunn av nerver som kommer i klem eller som følge av skivebukninger eller skiveprolaps (enkelte bruker begrepet skiveutglidning men dette er et misvisende begrep).

Risikofaktorer

Røykere og overvektige er mer utsatt samt personer i yrker preget av stress eller tungt og ensformig arbeid. Ryggplager i nedre del av ryggen og bekkenet i forbindelse med graviditet er også svært vanlig.

Symptomer og kliniske tegn

Symptomene vil variere utifra opphavet til smertene. Her følger noen vanlige symptomer forbundet med ryggplager med nerverotsaffeksjon:

  • smerter i korsryggen

    ANNONSE
  • *Radikulære symptomer (stikkende smerter som stråler ut i beinet,

  • nummenhet og tap av styrke)

  • Refleksforandringer

  • Det gjør vondt å hoste eller nyse.

  • Det er vondt å bøye ryggen fremover (skiveproblematikk)

  • Fremoverlent holdning reduserer smertene (spinal stenose)

Som regel vil lege eller fysioterapeut utføre en test som kalles Lasegue eller “straigth leg raise”. Dette er en test for å påvise nerverotsaffeksjon.

*Radikulære symptomer beskriver brennende eller stikkende smerte, nummenhet eller tap av styrke som brer seg ned i ett eller begge ben. Det er dette som gjerne kalles utstråling eller isjas på folkemunne, selv om isjasnerven ikke nødvendigvis er affektert.

Når bør man oppsøke hjelp?

Ryggsmerter går vanligvis over av seg selv i løpet av få dager og opp til noen uker. Ved ryggsmerter som vedvarer utover dette bør du kontakte lege for å vurdere om det er behov for videre henvisning og behandling hos fysioterapeut. Du kan også oppsøke fysioterapeut direkte.

Du bør oppsøke lege dersom du opplever følgende symptomer:

  •     Ryggsmerter som vedvarer utover noen få dager eller uker.
  •     Kraftige invalidiserende smerter med utstråling i ett eller begge ben.
  •     Ryggsmerter som holder deg våken om natten.
  •     Problemer med å kontrollere avføring eller blære.
  •     Feber, kuldegysninger, svette eller andre tegn på infeksjon.
  •     Eventuelt andre alvorlige og uvanlige symptomer.

Diagnose

Ved hjelp av en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse kan man i enkelte tilfeller fastslå hvilke spesifikke strukturer som forårsaker ryggsmerter. Undersøkende lege eller fysioterapeut vil blant annet spørre om tidligere utbrudd av ryggsmerter eller skader i ryggen, smertens art og intensitet, symptomenes varighet, endringer over tid og eventuelle begrensninger i bevegelighet.

Legen vil undersøke ryggen og gjennomføre nevrologiske tester for å forsøke å fastslå nøyaktig hvilke strukturer som forårsaker smertene.

Røntgen og MR blir ofte brukt i diagnostisering av ryggplager, særlig ved atypiske funn, røde flagg, eller spesifikk mistanke om alvorlige underliggende tilstander . Nytteverdien av billeddiagnostikk er for øvrig begrenset da radiologiske funn ikke nødvendigvis avdekker smertegivende strukturer eller samsvarer med kliniske funn.

Behandling av korsryggsmerter

Målet med behandling i forbindelse med korsryggsmerter er først og fremst smertelindring og forebygging slik at den rygglidende kan gjenoppta normal aktivitet så fort som mulig og slippe eventuelt sykemelding og langvarig sykefravær.

Sengeleie eller inaktivitet er ikke anbefalt selv om det iblant kan være nødvendig i den akutte fasen ved kraftige og immobiliserende smerter. Legen kan da om nødvendig skrive ut reseptbelagte smertestillende som Tramadol eller Paralgin Forte. Normal aktivitet bør gjenopptaes så fort smertenivået tillater det.

Fysioterapi

Ved langvarige eller tilbakevendende smerter kan fysioterapi være nyttig, da særlig med tanke på forebyggende ryggøvelser og trening. Vanlige forebyggende øvelser for ryggen er generelt øvelser som fokuserer på stabilitet og styrking av kjernemuskulaturen. Dette er trening som virker styrkende og stabiliserende og på denne måten avlaster ryggen og forebygger slitasje og skade. Det kan dreie seg om slyngetrening, øvelser med ball, øvelser på matte eller rett og slett spaserturer i ulendt terreng.

Rådgivning i forhold til ergonomi og tilrettelegging av daglige aktiviteter samt massasje og annen bløtvevsbehandling kan også være nyttig og forebyggende. Det er viktig at den rygglidende tar et aktivt ansvar for sin egen rygghelse og ikke kun mottar passiv behandling som massasje o.l. selv om dette også kan være en lindrende del av behandlingen.

Operasjoner og kirurgi

I alvorlige kroniske tilfeller som går kraftig utover generell funksjon og livskvalitet og i tilfeller med spesielt kraftige nevrologiske utfall kan det bli aktuelt med operative inngrep.

Man blir da henvist av fastlege til en tverrfaglig utredning for å vurdere om kirurgi er nødvendig. Det dreier seg da ofte om kirurgisk avstivning av ryggen.

Kirurgi kan være forbundet med varig nedsatt funksjon og relativt høy risiko og forekomst av komplikasjoner og er derfor kun en absolutt siste utvei i behandlingen av korsryggsmerter.

Referanser[+]

3 kommentarer om “Vanlige årsaker til smerter i korsryggen”

Legg igjen en kommentar