Annonse
treningsmat

Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom er en samlebetegnelse som beskriver smerter foran i kneet som ikke har noen annen kjent årsak.

vondt i kneet

Patellofemoralt smertesyndrom er en av de vanligste årsaken til fremre knesmerter og diagnosen utgjør omtrent en fjerdedel av alle smertetilstander i kneet. 

Tilstanden er vanligst i ungdomsårene og forekommer langt hyppigere blant jenter og kvinner enn blant gutter og menn.1

ANNONSE

Hva er årsaken til patellofemoralt smertesyndrom?

Symptomene konsentrerer seg vanligvis foran på kneet i området rundt kneskjellet. Det er vanlig at smerten beskrives som under kneskålen.

Smerten oppstår som regel i forbindelse med aktiviteter som innebærer mye ensformig belastning av knærne som løping, jogging, sykling eller hopping.

Smertene blir ofte forverret av å gå ned trapper eller sitte lenge stille med bøyde knær. På grunn av dette er tilstanden også kjent som ” kinokne”. Det kan også oppstå smerter ved bilkjøring.

Patellofemoralt smertesyndrom er en av flere smertetilstander i kneet som også går under den svært upresise betegnelsen “løperkne”. Hevelser eller vanlige symptomer på betennelse forekommer vanligvis ikke ved patellofemoralt smertesyndrom.

Skademekanisme

Smerter forbundet med patellofemoralt smertesyndrom er antatt å være et resultat av at knesskjellet (patella) av ulike årsaker ikke sporer jevnt på den underliggende leddoverflaten når benet bøyes eller strekkes (patellar maltracking). Dette gir økt kompresjon og skader på omkringliggende vev og brusk og det er skade på disse strukturene som antaes å være kilden til smertene.

En kombinasjon av flere forskjellige faktorer kan være medvirkende til at knesskjellet ikke sporer jevnt.

Stram og kort muskulatur og senestrukturer på utsiden av låret (quadriceps, tractus ilitotibialis, tensor fasciae latae, gluteus medius) er ofte ledsaget av tilsvarende svakhet i muskualturen på innsiden av låret (vastus medialis obliquus). 

ANNONSE

Dette resulterer i at kneskjellet trekker mot utsiden. Det kan også føre til økt kompresjon mellom patellae og femur. Nedsatt muskelstyrke samt dårlig koordinasjon og balanse mellom disse anatomiske strukturene bidrar trolig til tilstanden.

Biomekaniske faktorer

En rekke biomekaniske faktorer ser også ut til å være predisponerende. Særlig plattfothet, overpronasjon i foten og kalvbenthet (genu valgum) antaes å spille en rolle.

En dysfunksjon i en kroppsdel kan føre til belastningsendringer i en annet. For eksempel kan svakhet i hofteabduktorene føre til overbelastning av kneet ved løping. Dette kan igjen føre til økt belastning og slitasje på patellofemoralleddet, som igjen kan forårsake smerte og betennelse i området rundt patella.

For å behandle patellofemoralt smertesyndrom effektivt er det viktig å vurdere hele den kinetiske kjeden – fra føttene og bena til hoftene og ryggen – for å identifisere og korrigere eventuelle biomekaniske avvik.

Ofte utvikler smertene seg gradvis som følge av repetetiv overbelastning over tid og patellofemoralt smertesyndrom er derfor vanlig blant langdistanseløpere og syklister.

Patellofemorale smerter kan også oppstå som følge av tidligere skade i kneet eller beinet som forstyrrer bevegelsesmønstre og fører til økt slitasje. Håndtverkere og andre yrkesgrupper som tilbringer mye tid på knærne er også utsatt.

Symptomer på patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom utvikler seg vanligvis gradvis selv om symptomene i noen tilfeller kan oppstå relativt plutselig, for eksempel i etterkant av akutte idrettsskader.

  • Det vanligste symptomet er diffus peripatellar smerte (vage smerter rundt kneskålen) og retropatellar smerte (smerte fokusert bak eller under kneskålen).
  • Det er ofte vanskelig å lokalisere smerten helt nøyaktig. Personer med patellofemoralt syndrom vil ofte plassere hele hånden sin over fremre del av kneet eller beskrive smerten som en sirkel som omkranser patella.
  • Det er ofte smertefullt å gå opp eller ned trapper og motbakker men smerten er i de fleste tilfeller verst når man går nedover.
  • Det vil som regel gjøre vondt å sitte på huk. Aktiviteter som knebøy (squats), sykling og løping er ofte forbundet med smerter.
  • Smerten beskrives vanligvis som verkende men kjennetegnes også av sporadiske episoder med skarpe smerter ved høy aktivitet eller belastning.
  • Crepitus (knirke- eller klikkelyder) kan være til stede.
    Det vil i noen tilfeller også kunne føles som om kneet gir etter.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles som regel ved klinisk undersøkelse utført av lege eller fysioterapeut. Det gjennomføres en rekke tester for å utelukke andre tilstander som kan gi fremre knesmerter eller andre symptomer som ligner symptomene ved patellofemoralt smertesyndrom.

Chondromalacia patellae er et beslektet begrep som ofte benyttes synonymt med patellofemoralt smertesyndrom. Det er imidlertid enighet om at skader på leddbrusken mellom patella og femur må være påvist for å kunne stille diagnosen chondromalacia patellae. Diagnosen kan derfor ikke stilles med sikkerhet på bakgrunn av klinisk undersøkelse alene.

Til tross for dette er patellofemoralt smertesyndrom vanligvis en diagnose som stilles kun på bakgrunn av pasienthistorie og klinisk undersøkelse, og ikke ved hjelp av radiologisk undersøkelse. Derfor er det ukjent hvor mange med diagnosen patellafemoralt syndrom som faktisk har skader på brusken.2

Dette gjør i praksis forskjellen mellom patelleofemoralt syndrom og chondromalacia patellae til en ren teoretisk øvelse. Det er likevel antatt at de færreste personer med fremre knesmerter også har slitasje på leddbrusken (chondromalacia patella)

Behandling av patellofemoralt smertesyndrom

Forebygging er alltid den beste kuren mot plager i muskel- og skjelettapparatet. Men når symptomene først har meldt seg bør man søke hjelp så raskt som mulig og ikke vente på at symptomene skal gå over av seg selv.

Har man fått diagnosen patellofemoralt smertesyndrom eller plages av smerter foran i kneet bør man oppsøke fysioterapeut for råd og veiledning i forhold til behandling og opptrening.

Taping for patellofemoralt smertesyndrom

Ulike tapemetoder som tar sikte på å korrigere kneskjellets sporing på den femorale kondylen når kneet bøyes og strekkes kan noen ganger være til nytte. Spesielt i den første fasen av behandlingen. Taping gir iblant umiddelbar smertelindring. Fysioterapeuten vil ofte kunne vise deg hvordan du selv kan tape kneet for å justere instabiliteten i kneskjellet.

Hvorfor tape?

  1. Smertelindring: Taping kan bidra til å redusere smerte ved å avlaste trykket på det patellofemorale leddet og forbedre kneets biomekanikk.
  2. Forbedre patellarsporing: Korrekt påført tape kan hjelpe med å guide patella til å bevege seg mer effektivt i sporet sitt, noe som kan forhindre feilsporing og stress på leddet.
  3. Støtte og stabilisering: Taping kan gi ekstra støtte til kneet, spesielt under aktiviteter som løping, hopping eller gange.
  4. Propriosepsjon: Tapen kan også forbedre bevisstheten om kneets stilling (propriosepsjon), noe som bidrar til bedre kontroll og stabilitet.

Ulike tapeteknikker

I denne videoen vises et eksempel på kinesiotape kan brukes ved patellofemoralt smertesyndrom.

Kinesiotape

Her er følger også et eksempel på McConnell taping.

McConnell taping

Det er viktig med veiledning fra en fysioterapeut eller annet kvalifisert helsepersonell for å sikre riktig påføring og tapeteknikk, spesielt den første gangen.

Taping er ofte en del av en mer omfattende behandlingsplan. På lengre sikt vil øvelser for å styrke svake muskler og tøyningsøvelser for å korrigere den muskulære balansen bli viktigere del av rehabiliteringen. Dette sammen med korreksjon av underliggende biomekaniske faktorer. For eksempel kan det være aktuelt med ortoser for fot eller ankel for å avlaste kneet og korrigere skjevbelastninger med opphav her.

Styrketrening for knestrekkere

Svak quadricepsmuskulatur (knestrekkeren) er en viktig medvirkende årsak til patellofemorale smerter. Derfor utgjør styrketrening og øvelser for quadriceps ofte selve hjørnesteinen i forhold til behandling og opptrening ved patellofemoralt smertesyndrom.

Det fokuseres spesielt på styrkeøvelser for den delen av quadriceps som befinner seg på innsiden (medialt) av kneet (vastus medialis obliquus VMO). Denne muskelen er ansvarlig for siste fase av ekstensjonsbevegelsen (strekke ut kneleddet).

VMO trening for patellofemoralt smertesyndrom

VMO, eller vastus medialis obliquus, er en av de fire musklene i quadricepsmuskelen på forsiden av låret. Den er viktig for å stabilisere kneskålen og forhindre at den sklir ut til siden ved bevegelse.

Opptrening av VMO er en viktig del av behandlingen for patellofemoralt smertesyndrom. Styrkeøvelser kan bidra til å redusere smerter og forbedre funksjonaliteten.

Her er en øvelse som kan hjelpe deg med å aktivere VMO:

Isometrisk VMO-kontraksjon

  1. Stå med føttene i skulderbreddes avstand. Tærne peker litt utover.
  2. Legg hendene på hoftene.
  3. Trekk knærne inn mot hverandre, og press hælene mot gulvet.
  4. Hold denne posisjonen i 10-15 sekunder.
  5. Gjenta 10-15 ganger.

Tøyningsøvelser for Hamstrings

Tilsvarende kan en stram og kort hamstringmuskulatur, tractus iliotibialis ( senedraget på utsiden av låret) og svake hoftemuskler være en medvirkende årsak. Tøyning og styrkeøvelser for disse strukturene bør derfor taes med i opptreningen.

Hva kan fysioterapeuten gjøre?

Fysioterapeuten vil utifra klinisk undersøkelse kunne utforme et individuelt treningsprogram som er skreddersydd for den enkelte. Treningsprogrammet bør inneholde en gradert økning i belastning. Målrettet trening og daglige øvelser over en periode på flere måneder er nødvendig for å optimal tilheling og varig effekt.

Det kan ta opptil 6 uker eller mer med jevnlig trening før man merker en betydelig bedring. Tiden det tar før man merker en forbedring kan imidlertid variere mye fra person til person. Treningen bør foregå under jevnlig oppfølging av fysioterapeut.

Er det nødvendig med operasjon?

I svært sjeldne tilfeller kan operasjon være aktuelt. Dersom plagene forbundet med patellofemoralt smertesyndrom ikke blir bedre og går vesentlig utover generell helse og livskvalitet.

Oppsummering

Patellofemoralt smertesyndrom er en kompleks tilstand som krever en helhetlig tilnærming til behandling og forebygging. Riktig diagnose, sammen med en kombinasjon av hvile, fysioterapi, og målrettet trening, kan bidra til betydelige forbedringer. Det er avgjørende å forstå at ingen enkelt behandling virker for alle. En individuell tilnærming er nødvendig. Nøkkelelementer i denne tilnærmingen inkluderer:

Riktig diagnose

  • Medisinsk evaluering: En grundig medisinsk vurdering for å utelukke andre potensielle årsaker til knesmerter.
  • Identifisering av spesifikke årsaker: Dette kan inkludere muskulære ubalanser, biomekaniske avvik, belastningsskader, osv.

Hvile og modifikasjon av aktiviteter

  • Unngå aktiviteter som forverrer smerten: Midlertidig reduksjon eller tilpasning av aktiviteter som løping, hopping, eller lange perioder med sitting.
  • Gradvis tilbakeføring: Forsiktig gjenopptakelse av aktiviteter etter hvert som tilstanden forbedres.

Fysioterapi

  • Styrkeøvelser: Spesielt fokus på quadriceps, hamstrings, hofte stabiliserende muskler.
  • Tøyningsløvelser: Tøyning av stramme muskler som kan bidra til feiljusteringer i kneet.
  • Bevegelsesanalyse: For å korrigere eventuelle feil i gang- eller løpemønster.

Målrettet Trening

  • Stabilitetsøvelser: For å forbedre kneets stabilitet og redusere stresset på patellofemoralleddet.
  • Balansetrening: For å forbedre propriosepsjon (kroppsbevissthet) og støtte korrekt knefunksjon.

Tilleggstiltak

  • Anti-inflammatoriske tiltak: Som ising eller bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAIDs) etter råd fra helsepersonell.
  • Ergonomiske tilpasninger: Som bruk av støttesko eller ortopediske innleggssåler ved behov.

Forebygging

  • Regelmessig trening: For å opprettholde god muskelstyrke og fleksibilitet.
  • Unngå overbelastning: Være bevisst på treningsmengde og intensitet, spesielt ved økning av aktivitetsnivået.
  • Ergonomi: Bruk av riktige sko og utstyr i idretter og andre aktiviteter.

Avsluttende Tanker

Behandling og håndtering av patellafemoralt smertesyndrom krever en tålmodig og systematisk tilnærming. Samarbeid mellom pasient, fysioterapeut, og eventuelt annet helsepersonell er avgjørende for vellykket behandling. Ved å kombinere profesjonell veiledning med selvhjelpsstrategier kan det oppnås betydelig bedring og retur aktiviteter.

Referanser[+]

Kategorier Kne

Det er stengt for kommentarer.