Hva er årsaken til spenningshodepine?

Årsakene til spenningshodepine er sammensatt og nøyaktig årsak er ikke kjent. Selv om man ikke vet nøyaktig hvorfor man får vondt i hodet kjenner man til en rekke faktorer som kan bidra til å utløse spenningshodepine. Psykisk stress, angst og depresjon er vanlige utløsere.

Muskelspenninger

Når man er stresset er kroppen i forhøyet beredskap og spenningen i muskulaturen rundt nakke og skuldre øker. Mange trekker ubevisst skuldrene oppunder ørene når de er stresset. Slike muskulære spenninger kan bidra til å utløse hodepine.

Andre potensielle utløsere inkluderer:

• Dehydrering
• For lang tid mellom måltider
• Søvnløshet
• Dårlig kroppsholdning
• Dårlig ergonomi
• Fysisk utmattelse

Diagnostisering

Spenningshodepine er en klinisk diagnose basert på sykehistorie og undersøkelse. Andre årsaker til hodepine, som for eksempel migrene, må utelukkes. Migrene og spenningshodepine kan ofte opptre samtidig noe som kan gjøre begge tilstandene vanskeligere å diagnostisere.

Trykkømhet i muskler og senefester i nakken er et typisk funn som skiller spenningshodepine fra andre former for hodepine¹

Diagnosekriterier (IHCD-3)

Egne diagnosekriterier for spenningshodepine og andre typer hodepine har blitt utarbeidet gjennom et internasjonalt samarbeid for klassifisering og diagnostisering av hodepine (IHCD – 3).

Sporadisk episodisk hodepine av spenningstype

A. Minst ti episoder med hodepine som forekommer i <1 dag per måned i gjennomsnitt og oppfyller kriteriene B-D
B. Hodepinen har en varighet fra 30 minutter opptil 7 dager
C. Minst to av følgende:

Bilateral (opptrer på begge sider)
Trykkende (ikke pulserende)
Mild eller moderat intensitet
Forverres ikke ved rutinemessig fysisk aktivitet som trappegåing

D. Begge følgende:

Ingen kvalme eller oppkast
Ikke mer enn en episode av foto- eller fonofobi*

E. Ikke bedre forklart av annen type hodepine

* Fotofobi = overfølsomhet for lys, fonofobi = overfølsomhet for lyd

Hyppig episodisk hodepine av spenningstype

Minst ti episoder med hodepine som forekommer 1-14 dager per måned ≥3 måneder og oppfyller kriteriene B-D over

Kronisk hodepine av spenningstype

A. Hodepine ≥15 dager i måneden i ≥ 3 måneder, som oppfyller kriteriene B-D
B. Varer i timer til dager av gangen, eller er konstant til stede
C. Minst to av følgende:

Bilateral (på begge sider)
Trykkende (ikke pulserende)
Mild til moderat intensitet
Forverres ikke ved rutinemessig fysisk aktivitet som trappegåing o.l.

D. Begge følgende:

Ikke mer enn en episode av fotofobi, fonofobi ( overfølsomhet for lyd) eller mild kvalme
Verken moderat eller alvorlig kvalme eller oppkast

E. Samsvarer ikke bedre med annen type hodepine

Symptomer

De fleste spenningshodepiner går over i løpet av kort tid og varer typisk fra få minutter til noen timer. Symptomene er ofte fraværende eller milde om morgenen og forverres gradvis i løpet av dagen.

Vanlige symptomer inkluderer:

• Verkende smerte eller trykkende følelse på begge sider av hodet
• Ømme anspente muskler og stivhet i nakke og skuldre
• Smerter som stråler fra nakken og frem mot pannen
• En følelse av trykk bak øynene
• Overfølsomhet for lys og lyd
• Lett svimmelhet og kvalme

Spenningshodepine beskrives ofte som et stramt bånd eller en hette som presser på skallen. For noen er hodepinen hovedsakelig lokalisert i nakken og bakhodet mens andre kjenner symptomene mest i pannen og bak øynene.

Hvordan behandles spenningshodepine?

Når bør man søke hjelp?

De fleste som oppsøker behandling oppfyller kriteriene for hyppig episodisk eller kronisk spenningshodepine. Dersom man er plaget med vedvarende eller tilbakevendende hodepine over lengre tid i en slik grad at det går utover generell livskvalitet, arbeid eller normale aktiviteter bør man søke behandling.

Hodepine regnes som kronisk dersom den i snitt forekommer mer enn 15 dager i måneden over en 3 måneders periode. ²

Dersom man opplever kraftige hodesmerter eller svært intens hodepine som oppstår plutselig bør man oppsøke legehjelp  så raskt som mulig.

Generelle tiltak som kan ha en forebyggende effekt inkluderer:

• Sørge for å få tilstrekkelig søvn
• Regelmessig trening og fysisk aktivitet
• Bedre kroppsholdning
• Ergonomiske forbedringer på arbeidsplassen
• Avspenning og stressmestring

Hodepinedagbok

For mange som lider av spenningshodepine kan det være nyttig å føre hodepinedagbok. Slik kan man finne ut mer om når og hvorfor man får vondt i hodet, og på denne måten forebygge utløsende situasjoner og aktiviteter.

Når hodet begynner å verke bør man søke svar på følgende spørsmål:

• Når oppstår hodepinen?
• Hvor lenge varer symptomene?
• Er det lenge siden du har spist eller drukket?
• Har du tatt noen medisiner?
• Har du drukket alkohol?
• Har du vært i situasjon hvor du har blitt utsatt for stress?

Dersom hodepinedagboken avslører et mønster kan man bruke denne informasjonen til å bli kvitt plagene ved å endre vaner eller rutiner som man mistenker er utløsende for hodepinen.

Trening kan lindre spenningshodepine

Mange har en forestilling om at trening og fysisk aktivitet gjør hodepine verre. Dette er ikke tilfellet ved spenningshodepine. Flere studier antyder isteden at regelmessig trening og fysisk aktivitet kan ha en lindrende effekt.^{3 4 5 6}

Hva kan fysioterapeuten gjøre?

En rekke studier har antydet at tradisjonell fysioterapi bestående av blant annet råd og veiledning, avspenningsøvelser, tøyningsøvelser, mobilisering og massasje har en fordelaktig effekt i behandlingen av spenningshodepine.^{7 8 9 10}

Behandling hos fysioterapeut kan blant annet bestå av:

• Råd og veiledning
• Korreksjon av kroppsholdning
• Et treningsprogram med relevante øvelser
• Instruksjon i ulike avspenningsteknikker
• Massasje og bløtvevsbehandling
• Mobiliseringsteknikker for nakke

Enkelte fysioterapeuter tilbyr også akupunktur som en del av sitt behandlingstilbud. En nylig systematisk gjennomgang konkluderte med at akupunktur er en effektiv behandlingsform for spenningshodepine.¹¹