Akillessenen forbinder hælbenet ( calcaneus ) med gastrocnemius muskelen og skinnebenet. Senens funksjon er hovedsakelig å bøye eller strekke foten ved ankelleddet (ekstensjon og fleksjon).

Tidligere var betegnelsen tendinitt eller akillessenebetennelse vanlig ved diagnostisering av smerter og seneskader i akillessenen. I dag brukes begrepet akillestendinopati da dette er en mer nøyaktig betegnelse på denne tilstanden. Dette fordi seneskader i akilles sjelden involverer aktiv betennelse.

Akutt eller kronisk

Akillestendinopati kan være både en akutt eller kronisk tilstand. Akutt tendinopati oppstår over en periode på få dager, og er vanligvis et resultat av en plutselig økning i aktivitet og medfølgende økt belastning på akillessenen, mens kronisk tendinopati i akillessenen oppstår gradvis over en lengre periode og ofte medfører at det danner seg fortykkelser og arrvev i senen på grunn av degenerasjon og omorganisering av kollagenfibre.

Akillestendinopati forekommer oftest midtveis oppe i senen omtrent i overgangen fra sene til muskel men kan også oppstå i selve festepunktet til senen i hælbenet (calcaneus).

Tilheling av seneskader i akilles skjer generelt svært langsomt på grunn av dårlig blodforsyning i akillessenen og dette bidrar til at akillestendinopatier ofte blir langvarige og kronisk tilbakevendende .

Skademekanisme og årsaker

Årsaken til akillestendinopati er gjentatte ørsmå mikrotraumer i senen etterfulgt av ufullstendig eller avbrutt restitusjon og tilheling. Dersom dette forekommer over lengre tid vil det oppstå en kronisk degenerativ tilstand i senevevet i akillessenen som kalles tendinose.

Akillestendinopati rammer ofte tidlig i sesongen og er da et resultat av at belastningen økes for hurtig med et for dårlig treningsgrunnlag. Trening med dårlig fottøy, mye hard trening i motbakke , eller daglig bruk av høye hæler eller sko med flat såle uten demping er alle faktorer som øker risikoen for akillestendinopati.

Symptomer

Akillestendinopati er mer vanlig hos menn enn kvinner, og tilstanden forekommer oftere hos personer over 40 år. Symptomene oppstår gradvis med verkende smerter på baksiden av ankelen og hælen under aktivitet , spesielt trening i motbakke eller trappegang kan fremkalle smerte. Smerte og stivhet er som regel verst om morgenen.

Symptomer på akillestendinopati inkluderer:

• Smerter i hæl og akillessenen når du går eller løper.
• Smerter og stivhet sene og leggmuskulatur om morgenen.
• Smerter i akillessenen ved berøring eller bevegelse.
• Hevelse og varme i hæl eller langs senen.
• Vanskeligheter med å stå eller gå på tærne.

For langdistanseløpere og joggere er verkende smerter og stivhet i akillessenen og hælen som avtar etter at man har fått varmet opp et vanlig tegn. Dersom du trosser smerten og fortsetter løpetreningen vil smerten etter hvert bli skarpere og mer vedvarende. Akillesenen vil som regel føles øm og vond å ta på og det er vanlig at det oppstår fortykkelse av senen.

Behandling av akillestendinopati

Det er viktig at du en periode avstår fra alle aktiviteter som fremprovoserer symptomer. Dette for å tillate tilstrekkelig restitusjon og tilheling slik at man unngår å forverre tilstanden.

Dersom du trosser smerter i forbindelse med løping eller annen aktivitet vil dette kun gjøre skaden verre og smerten vil øke i intensitet. Dette betyr ikke at du må slutte å trene, men at intensiteten og treningsmengden må reduseres.

Dersom du har smerter i akillessenen om morgenen eller i forbindelse med aktivitet bør du oppsøke fysioterapeut så tidlig som mulig. Desto tidligere du oppsøker hjelp desto mer ukomplisert og kortvarig vil behandlingsforløpet være.

Fysioterapeuten kan hjelpe deg med spesifikke øvelser for akillessenen og bakre leggmuskulatur. Eksentrisk belastning av akillessenen og tøyningsøvelser er som regel hovedfokus under opptrening.

Fysioterapi kan også inkludere massasje, akupunktur, ultralyd eller trykkbølgebehandling.

Det kan ta opp til tre måneder og returnere til normal aktivitet. Omtrent 1 av 4 personer med akillestendinopati vil oppleve markant bedring av symptomene innen 3-6 måneder under veiledning av fysioterapeut.¹