Anatomi

Albuen er et relativt komplekst ledd. Det er sammensatt av tre knokler. Humerus (overarmsbenet), ulna (det største av det to underarmsknoklene) og radius. Disse tre knoklene kommer sammen og danner tre mindre ledd som til sammen utgjør albueleddet. Det at leddet er utformet på denne måten muliggjør stor  bevegelsesfrihet i underarmen. Blant annet rotasjon.

Sener og muskler i albuen blir ofte utsatt for repetetive, tunge og ensformige bevegelser. Noe som gjør dem utsatt for belastningsskader.

Vanlige årsaker til smerter i albuen

Smerter i albuen oppstå ofte som følge av betennelse eller skade på sener eller slimposer rundt leddet. Albuesmerter kan også ha sitt opphav i ett eller flere av de mindre leddene som til sammen utgjør albueleddet. Det kan blant annet dreie seg om belastningsskader, brudd, leddbåndsskader, artrose (slitasjegikt), eller nerver som kommer i klem.

Smerter i albuen kan i tillegg være et resultat av problemer i nakke og øvre rygg. Men den aller vanligste årsaken til smertetilstander i albuen er senebetennelser og kroniske senelidelser.

Tennisalbue og golfalbue, eller lateral og medial epikondylitt i medisinsk terminologi, er herunder de to vanligste årsakene til smerter i albuen. Dette er belastningsskader som oppstår i senefestene på albueknokene og er som regel et resultat av overbelastning over tid.

Hvem er mest utsatt?

Enkelte yrker og idretter er spesielt utsatt for ulike belastningsskader i albuen. Dette gjelder spesielt tennis (derav tennisalbue), golf og yrker som rørlegger, snekker og elektriker på grunn av at arbeidet består i mye ensformige bevegelser i underarm og håndledd.

Behandling av albuesmerter

Hvordan albueskader behandles avhenger blant annet av om skaden er akutt eller kronisk og hva som er årsaken til skaden. For eksempel om det dreier seg om en belastningsskade eller et akutt traume.

Når bør du søke hjelp?

Ved sterke eller vedvarende smerter bør man oppsøke lege eller fysioterapeut for en undersøkelse.

Man bør oppsøke helsepersonell dersom man opplever en eller flere av følgende:

•      Manglende evne til å bære objekter eller bruke armen
•      Skade som medfører deformasjon av albueleddet
•      Albuesmerter som om natten eller hvilesmerter
  
•      Manglende evne til å strekke eller bøye armen
  
•      Hevelse eller blodutredelser rundt albuen
•      Tydelige tegn på infeksjon og/eller betennelse. Dette kan inkludere feber, hevelse, rødme og varme.

Bløtvevsskader og andre skader i albuen diagnostiseres og behandles som regel av lege og/eller fysioterapeut som gjennom klinisk undersøkelse og spesifikke diagnostiske tester vil forsøke å finne ut nøyaktig hvor og hvorfor man har vondt.

Dersom det er påvist senebetennelse i albuen vil behandlingen i første omgang gå ut på og dempe den akutte betennelsen. Legen vil ofte skrive ut betennelsesdempende  og smertestillende midler, mens fysioterapeuten vil kunne gi øvelser og råd i forhold til aktiviteter og skadebegrensing.

Det er alltid viktig å identifisere den underliggende årsaken til skaden og umiddelbart avslutte eller begrense aktiviteter og bevegelser som fremkaller smerte. Dette for å hindre at tilstanden forverres eller blir kronisk, og for å sikre en optimal tilheling av skaden.

Ofte har betennelsen gått tilbake og skaden har rukket å bli en tendinose, altså en kronisk degenerativ tilstand innen pasienten oppsøker behandling.  I slike tilfeller vil behandlingstiltak for å dempe betennelse være uten effekt og i kan i noen tilfeller gjøre vondt verre.