Bakgrunn

Menn er overrepresentert blant personer som pådrar seg ankelbrudd under 50 års alder, mens blant personer over 50 år som pådrar seg ankelbrudd er kvinner i flertall.((Thur, Charlotte K., et al. «Epidemiology of adult ankle fractures in Sweden between 1987 and 2004: a population-based study of 91,410 Swedish inpatients.» Acta orthopaedica 83.3 (2012): 276-281.))

Bruddskader i ankelen varierer fra enkle til mer komplekse brudd, og kan omfatte kun en eller alle tre knoklene som utgjør ankelleddet.

Dersom det er mistanke om en bruddskade er det viktig å oppsøke legehjelp umiddelbart etter en ankelskade for å fastslå om det er snakk om et brudd eller ikke.

Fysioterapi og opptrening spiller en viktig rolle i behandlingen av ankelbrudd, med mål om å gjenvinne normal funksjon og bevegelighet i fot og ankel.

Klassifisering av ankelbrudd

Ankelbrudd klassifiseres blant annet i henhold til hvilke knokler som er involvert og hvor vidt det dreier seg om et åpent eller lukket brudd.

Klassifisering:

• Lateral malleolfraktur: Fraktur kun i knokkelen på utsiden av ankelen (fibula)
• Medial malleolfraktur:Fraktur kun i knokkelen på innsiden av ankelen (tibia)
• Bimalleolær fraktur: Fraktur i  begge malleolene i ankelleddet (fibula og tibia).
• Trimalleolær fraktur: Fraktur i begge malleolene og i tillegg den bakre delen av tibia

Weber klassifisering:

Det er også vanlig å benytte en type klassifisering som kalles Weber klassifisering i forbindelse med ankelfrakturer.

Dette er et system for klassifisering av laterale malleolfrakturer som i hovedsak beskriver nivået på bruddskaden i forhold til ankelleddet samt omfanget av skaden.

I tillegg finnes det flere andre klassifiseringer av mer komplekse brudd som blant beskriver splinter, knusning eller fragmentering av ben og de involverte knoklenes stilling i forhold til hverandre.

Symptomer ved ankelbrudd

Det kan noen ganger være vanskelig å avgjøre om det har oppstått et brudd eller ikke. Det finnes likevel noen indikasjoner og tegn å være obs på.

Vanlige tegn og symptomer ved bruddskader i ankelen kan inkludere:

• Svært kraftige akutte smerter umiddelbart etter vridning, fall eller annen skade som involverer ankelen.
• Lyd som høres i skadeøyeblikket (knekk eller smell)
• Det føles som om noe gir etter eller brekker i skadeøyeblikket
• Kraftig hevelse og væskeansamling i ankelen.
• Vedvarende intens ømhet eller smerte i ankelområdet.
• Smertefullt å legge vekt på ankelen eller foten når man står eller går.
• Umulig (på grunn av smerte) å bære vekt på den skadde ankelen.
• Blåmerker og blødninger under huden.
• Smerter i ankelen eller foten som øker i intensitet i forbindelse med aktivitet og blir bedre ved hvile.
• Sko som ikke passer lenger på grunn av varig hevelse og smerte.
• Synlig kul eller misdannelse i ankelområdet

Diagnostisering av bruddskader i ankel

Ved mistanke om bruddskader i ankelen er det vanligvis nødvendig med en radiologisk undersøkelse for å bekrefte eller utelukke brudd. Deretter bør det henvises til ortopedisk poliklinikk eller legespesialist for videre behandling.

Dersom benbiter eller knokler stikker ut gjennom huden bør man umiddelbart oppsøke behandling ved akuttmottak/legevakt!

Behandling av bruddskader

Førstehjelp ved ankelbrudd følger RICE prinsippet for å dempe hevelse og andre symptomer i den akutte fasen.

Behandlingen avgjøres av type brudd og bruddskadens alvorlighetsgrad. For eksempel vil Weber A frakturer vanligvis behandles konservativt, mens Weber B og C frakturer vanligvis behandles kirurgisk((Goost, Hans, et al. «Fractures of the Ankle Joint: Investigation and Treatment Options.» Deutsches Ärzteblatt International 111.21 (2014): 377.))

Behandlingsforløp

Hvordan et ankelbrudd behandles kommer an på hvor alvorlig bruddet er og om det er stabilt eller ikke. Noen brudd må opereres, mens andre kan behandles med gips.

Ankelbrudd som må opereres

Hvis bruddet er ustabilt eller komplisert kan det være nødvendig med operasjon. Etter operasjonen får du vanligvis en skinne eller støtte som kan tas av og på. Denne skal brukes de første 6-8 ukene.

Det er flere fordeler med en avtagbar støtte:

• Den gjør det mulig å bevege og trene ankelen på et tidlig tidspunkt
• Dette kan gi bedre funksjon
• Bruk av ankelstøtte kan ofte være mindre smertefullt
• Det kan gi bedre bevegelighet enn med vanlig gips

Men det er også en litt høyere risiko for komplikasjoner, som for eksempel endret følsomhet i huden. I sjeldne tilfeller kan det være behov for en ny operasjon.

Etter 6-8 uker starter du med et treningsprogram for å gradvis styrke ankelen og gjenvinne funksjon. Hvis du driver med idrett er det anbefalt å bruke ankelstøtte i minst 6 måneder for å unngå nye skader.

Stabile ankelbrudd

Hvis bruddet er stabilt og ikke trenger operasjon vil behandlingen vanligvis innebære gips i rundt 6 uker. I denne perioden er det viktig å:

• Holde foten høyt for å redusere hevelse
• Bruke krykker eller andre hjelpemidler for å ikke belaste den skadde foten

Etter 6 uker tas det røntgen for å sjekke at bruddet har grodd. Hvis alt ser bra ut, fjernes gipsen og du får en ankelstøtte med skinne eller en spesialstøvel som kan tas av og på. Rundt dette tidspunktet starter opptreningen, med gradvis økende belastning og målrettede øvelser for å få tilbake bevegelighet og styrke.

Som regel kan du slutte med skinnen 6-8 uker etter skaden hvis du merker betydelig bedring. Det er likevel lurt å fortsette med øvelser for å forbedre styrke og balanse. Unngå kontaktidretter de første 3 månedene etter skaden.

Viktig å huske uansett bruddtype

Uavhengig av hvor alvorlig bruddet er og hvordan det behandles, er det noen viktige ting å huske på:

• Følg alltid rådene fra legen eller fysioterapeuten din. De kan tilpasse behandlingen til din situasjon.
• Vær oppmerksom på tegn på komplikasjoner, som vedvarende smerte, hevelse eller misfarging.
• Øk belastningen gradvis og stopp hvis du får vondt under opptreningen.
• Hvis du har plager som ikke går over etter flere måneder, bør du kontakte sykehuset igjen.

Med riktig behandling og oppfølging vil de fleste gjenvinne full funksjon i ankelen etter et brudd. Nøkkelen til en vellykket rehabilitering er tålmodighet og å følge rådene fra helsepersonell.

Etter et ankelbrudd må man vanligvis gå med gips i 5-6 uker. Enkelte kan ta av gipsen noe tidligere dersom bruddet har grodd tilstrekkelig. Det er viktig at man beveger på tær og kneledd for å opprettholde god sirkulasjon mens man har gipsen på. Dersom tærne blir hvite, misfarget eller hovner opp kan det være nødvendig å fjerne/bytte gipsen.

I tiden etter en bruddskade i ankelen er det nødvendig med periodisk røntgenundersøkelse for å påse at bruddet gror i riktig stilling.

Hvordan kan fysioterapi hjelpe?

Fysioterapeuten vil i første omgang kunne instruere i riktig bruk av krykker eller rullator. Fysioterapeuten instruerer i hvordan man går opp og ned trapper eller fortauskanter ved hjelp av krykker eller andre hjelpemidler.

Når røntgenundersøkelse bekrefter at bruddet har grodd, vil legen fjerne gipsen. Når gipsen er fjernet bør man oppsøke behandling og opptrening hos fysioterapeut for å få hjelp til å gradvis vende tilbake til vektbærende aktiviteter.

Behandling hos fysioterapeut vil fokusere på å gjenvinne normal bevegelighet og funksjon i ankelen og styrke muskler i ankelen og beinet. Dette oppnåes både gjennom passiv mobilisering av ankelleddet samt aktive tøyning- og styrkeøvelser.

En viktig del av fysioterapeutens oppgave er også å hjelpe pasienten å gjenopprette et normalt gangmønster for å unngå kompensatoriske mønstre og smerteavikende atferd.

Behandling og opptrening av ankelbrudd og tiden det tar før ankelen er helt frisk vil variere fra person til person og avhenger blant annet av type skade, alder og fysisk helse.