Ankelskader er vanligvis et resultat av akutt skade, ofte i forbindelse med utøvelse av idrett. Mye på grunn av sin anatomiske posisjon og vektbærende funksjon er ankelleddet en spesielt skadeutsatt kroppsdel.

Anatomi

Ankelen er et svært viktig ledd for normal funksjon og bevegelighet i hele kroppen. Ankelleddet er et relativt lite ledd i forhold til sin vektbærende funksjon og nettopp på grunn av leddets struktur og sårbare anatomiske posisjon oppstår noen av de aller vanligste skadene i ankelleddet.

Ankelen er også et relativt komplekst ledd fordi det består av mange leddoverflater. Ankelkomplekset som helhet inngår i en kompleks biomekanisk kjede som ikke bare bidrar til fotens funksjon og bevegelighet, men også er viktig for optimal funksjon av en rekke andre strukturer lenger oppe i den biomekaniske kjeden.

Når man snakker generelt om ankelleddet refererer man vanligvis til det talocrurale leddet og det tibiofibulære leddet som er sammensatt av knoklene tibia, fibula og talus.

Vanlige skader i ankelleddet

Forstuing, vridninger, strekkskader og i verste fall avrivninger av leddbånd samt bruddskader er blant de vanligste skadene i ankelen. Den vanligste skademekanismen innebærer at foten blir utsatt for en kraftfull vridning innover (inversjon) ved vektbelastning. Gjerne som et resultat av forkjært landing etter hopp eller ved raske vendinger. Man sier da gjerne at man har “vrikket ankelen” eller “tråkket over”.

Et leddbånd som kalles det fremre tibiofibulære ligament er på grunn av sin posisjon mest utsatt ved denne type skade. Ved skade på det fremre tibiofibulære leddbåndet oppstår det ofte blødninger, hevelser.  Gjentatte skader på dette ligamentet kan føre til instabilitet i ankelleddet som i sin tur kan skape problemer som forplanter seg videre i den biomekaniske kjeden.

Bruddskader

Bruddskader i ankelen kan være kompliserte nettopp på grunn av at ankelkomplekset som helhet utgjør en avansert biomekanisk kjede sammensatt av flere ledd og relativt sårbare strukturer. Ankelen er mest sårbar i de laterale strukturene (på utsiden) av ankelen. Inkludert den laterale malleolen på fibula og leddbåndene på den laterale siden, og det er også her de fleste bruddskader forekommer.

Andre årsaker til smerte i ankelregionen

Smerter og hevelser i ankelen kan være et resultat av en rekke andre underliggende årsaker forbundet med systemiske sykdommer. Væskeansamlinger og hevelser i ankelen kan for eksempel i noen tilfeller være forbundet med diabetes, revmatiske lidelser. Artrose i ankelleddet er også svært vanlig.

Plattfothet, overpronasjon eller andre typer feilstillinger kan føre til smerter foran og medialt (på innsiden) i ankelen fordi musklene som beveger ankelleddet lettere blir utsatt for overbelastning.

Særlig hos langdistanseløpere og joggere fører slike forstyrrelser ofte til at det lettere oppstår belastningskader i tibialis anterior og extensor digitorum longus musklene som kan føre til smerter foran i ankelen og leggen.

Betennelse eller tendinopati i akillessenen kan også iblant referere smerte til ankelen eller utløses av underliggende skader, instabilitet og mekaniske problemer i ankelen. En mer sjelden nevropati som oppstår på ankelens innside rett bak den mediale malleolen er Tarsal tunnel syndrom.

Risikofaktorer og hyppighet

Ankelskader forekommer hyppig i alle lag av befolkningen , men aktive idrettsutøvere er spesielt utsatt. Spesielt idretter som fotball, håndball, løping, friidrett og basketball er utsatt.

Behandling av ankelskader

Behandlingen av ankelskader vil variere basert på skadens alvorlighetsgrad og årsak:

1. RICE-metoden: Ved mindre skader som forstuing eller betennelse, kan RICE-metoden (Rest, Ice, Compression, Elevation) hjelpe med å redusere hevelse og smerte.
2. Medisiner: Smertestillende og betennelsesdempende medisiner kan hjelpe i enkelte tilfeller.
3. Fysioterapi: Ved mer alvorlige skader kan det være nødvendig med profesjonell hjelp for å gjenopprette styrke og bevegelighet i ankelen.
4. Kirurgi: I noen tilfeller, spesielt ved brudd, kan kirurgi være nødvendig for å korrigere skaden og gjenopprette normal funksjon.

RICE

Akutte ankelskader med markert hevelse og betennelse bør behandles umiddelbart etter RICE prinsippet. De aller fleste moderate ankelskader som følge av overtråkk eller lignende leges av seg selv uten komplikasjoner dersom man følger RICE prinsippet og returnerer gradvis tilbake til normal aktivitet.

Fysioterapi

Fysioterapeuten kan bidra med veiledning og rehabiliteringsøvelser for å optimalisere funksjonen i ankelen og forebygge ytterligere skade. Ved kraftige og gjentatte ankelskader kan leddbånd ha blitt strukket og skadet slik at det oppstår instabilitet i ankelleddet og risikoen for ytterligere skader og tilbakefall økes. Da kan opptrening som fokuserer på ankelstabilitet, sansemotorikk og balanse være spesielt nyttig som forebyggende behandling.

Kirurgi

Kirurgi for å reparere skadde eller avrevne leddbånd vurderes vanligvis bare når det dreier seg om en svært alvorlig leddbåndskade,  avrivninger eller ved alvorlig varig instabilitet. Kirurgisk behandling er også ofte nødvendig ved kompliserte bruddskader i ankelen.

Oppsummering

Ankelskader er vanlige og kan være smertefulle og plagsomme. Det er viktig å kjenne til de ulike typene ankelskader, årsakene til dem, og hvordan de kan behandles. Forebygging er nøkkelen til å unngå ankelskader, men hvis du allerede har pådratt deg en ankelskade er det viktig å søke profesjonell hjelp tidlig for riktig diagnose og behandling.