Belastningsskader

Belastningsskader og plager i muskel og skjelettsystemet er en av de vanligste årsakene til sykefravær og sykemeldinger i Norge i dag.

Den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet

Over halvparten av sykemeldinger i arbeidslivet er relatert til belastningslidelser og slike skader rapporteres av over 20 prosent av befolkningen. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er således den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet. 1 Antagelig er det reelle tallet mye høyere da langt ifra alle belastningsskader blir registrert i offentlig statistikk.

Forebygging er viktig

Belastningslidelser i yrkeslivet er et stort problem som har mange negative ringvirkninger både for enkeltmenneskers helse og livskvalitet og for samfunnet som helhet. Det er derfor viktig å informere om årsaker, forebygging og behandlingsalternativer for å redusere skadeomfanget av belastningsskader.

Tidlig diagnose og behandling er er svært viktig for å forebygge belastningsskader. Gode HMS rutiner på arbeidsplassen er også avgjørende for effektiv forebygging. For best mulig prognose bør man oppsøke hjelp av helsepersonell så snart tidlige symptomer på belastningsskader melder seg.

Hva er en belastningsskade?

En belastningsskade er en skade i muskel- og skjelettsystemet som oppstår som følge av kumulativ overbelastning over tid. Arbeidsoppgaver og yrker som innebærer tungt og ensformig arbeid og repetetive bevegelser kan føre til at det oppstår mikrotraumer muskler og sener eller andre strukturer i muskel- og skjelettapparatet. Denne type belastning kan føre til en akutt betennelse og smerter som normalt skal gå over innen relativt kort tid dersom vevet tillates tilstrekkelig restitusjon.

En typisk belastningsskade derimot er en tilstand som bygger seg opp gradvis og over lengre tid. Dersom vevet ikke tillates tilstrekkelig hvile og restitusjon men stadig utsettes for ytterligere belastning vil skaden bli vedvarende og kan utvikle seg til det man kaller en kronisk belastningslidelse.

Hvordan oppstår belastningsskader?

Begrepet belastningsskader omfatter alt fra stressfrakturer (tretthetsbrudd) til kroniske seneskader samt skader på ledd og leddbånd. Knokler, muskler, sener og leddbånd vil vanligvis bli sterkere ved trening og aktivitet. Kroppen har en enestående evne til å tilpasse seg nye belastninger.

Når vev brytes ned på grunn av overbelastning begynner kroppen å bygge vevet opp igjen for å kunne være i stand tolerere det nye belastningsnivået. Det er denne prosessen som  gjør at trening gir resultater. Dette skjer på grunn av en intern prosess i kroppen som kalles remodellering. Denne prosessen innebærer både nedbrytning og gjenoppbygging av vev. Men dersom vevet brytes ned raskere enn det bygges opp og dette skjer over tid vil det oppstå en vedvarende skade og i det lange løp kan skaden utvikle seg til en kronisk degenerativ tilstand fordi kroppen aldri får anledning til å restituere seg skikkelig.

Belastningsskader oppstår ofte når en idrettsutøver begynner i en ny idrett eller aktivitet, eller øker treningsmengden for hurtig. Belastningsskader trenger ikke nødvendigvis oppstå som følge av veldig stor belastning. Ensformige repetetive bevegelser og langvarige statiske arbeidsstillinger kan være vel så belastende på muskler og ledd. Selv om den relative belastningen isolert sett kan være liten så har gjentatte små belastninger en kumulativ effekt.

Langvarige spenninger og statsik belastning av muskler og bindevev medfører nedsatt mikrosirkulasjon i vevet som igjen fører til vevsforandringer og forandringer i stoffskiftet lokalt på cellenivå. Dette svekker vevets toleranse og funksjon slik at skader oppstår.

 Typisk for belastningsskader er at smerter og symptomer kommer gradvis og snikende og ofte ikke er forbundet med betennelse, hevelse eller synlige forandringer og mange går svært lenge med smerter før de oppsøker hjelp. Det er derfor ofte vanskeligere å identifisere den nøyaktige årsaken til en typisk belastningsskade enn det er med akutte idrettsskader og lignende.

Belastningsskader som har fått anledning til å utvikle seg over lengre tid vil ofte føre til kompensatoriske bevegelsesmønstre som i sin tur fører til feilbelastninger som igjen forplanter seg til andre deler av bevegelsesapparatet og fører til ytterlige belastningsskader og smertetilstander. Derfor er det mye vanskeligere og behandle når man har en langvarig kronisk skade.

Hvordan unngå belastningsskader?

Belastningsskader i yrkeslivet

Den beste måten og unngå belastningsskader er å begynne å tenke skadeforebygging og ergonomi i hverdagen. I forhold til forebygging av belastningsslidelser er det viktig at man lærer seg å lytte til kroppens signaler.

Smerte er kroppens varslingssystem og bør alltid taes alvorlig. Smerter i forbindelse med aktivitet går som regel IKKE over av seg selv dersom smertene har vedvart mer enn en uke eller to. Normal bevegelse skal ikke gjøre vondt.

Man bør lære seg å kjenne sine egne begrensinger og unngå smertefulle aktiviter og bevegelser, helst før de oppstår. Spesielt dersom man vet at man er spesielt utsatt på grunn av at man har et utsatt yrke med mye tungt og ensformig arbeid eller mye statiske arbeidsstillinger.

Tungt og ensformig arbeid eller statiske arbeidsstillinger med dårlig kroppsholdning foran dataskjerm er hovedårsakene til belastningslidelser og belastingsrelatert sykefravær i yrkeslivet.

Tilrettelegging og ergonomisk utforming av kontorarbeidsplass og arbeidsutstyr er derfor viktig for å redusere forekomsten av belastningslidelser, men det er også svært viktig med riktig bruk av eventuelle hjelpemidler og at arbeidstakeren for instruksjon i riktig sittestilling og lignende ergonomisk veiledning.

Dersom hjelpemidler og utstyr ikke brukes, brukes feil eller dersom man opprettholder dårlige vaner og et høyt stressnivå hjelper det lite med en ergonomisk utformet arbeidsplass. Man må selv ta ansvar for å bruke de tilgjengelige hjelpemidlene på riktig måte, da gjerne med assistanse fra bedriftshelsetjeneste og/eller ergoteraeput.

Plutselig økning av arbeidsmengde eller økt stressnivå på arbeidsplassen øker også risikoen for belastningsskader og dette er viktig å ha i bakhodet med tanke på skadeforebygging.

Enkelte yrker er dessuten mer utsatt for ulike typer belastningsskader enn andre. Håndtverkere som snekkere og rørleggere sliter for eksempel ofte med skulder og albuesmerter (tennisalbue) samt kneskader, mens rygg og nakkeplager er mer vanlig på kontorarbeidsplasser. Det er viktig å vite hvilke skader man er mest utsatt for i sitt yrke.

Belastningsskader i forbindelse med idrett og trening

De fleste belastningsskader kan forebygges med riktig trening og sunn fornuft. Lær å lytte til kroppen din. Husk at «no pain, no gain» ikke gjelder i forbindelse med belastningsskader. 10 prosentregelen er svært nyttig i å bestemme progresjon i  forhold til trening.

10 prosentregelen

Generelt bør man ikke øke belastning, treningsmengde eller treningsfrekvens mer enn 10 prosent per uke. Dette gjør at kroppen får tilstrekkelig tid til å restituere seg. Denne regelen gjelder ikke bare styrketrening men også for blant annet hurtigløpere, langdistanseløpere og joggere. og en rekke andre idretter.

Riktig dosering av treningen, riktig teknikk, bruk av treningsutstyr og fokus på gode oppvarmingsøvelser er den beste måten å forebygge skader på. For idrettsutøvere kan stabilitetstrening med ball eller slynge også være en nyttig treningsform i forhold til skadeforebygging.

Dårlig teknikk og for høy belastning

 Dårlig teknikk som fører til unødvendig stor belastning eller feilbelastning er svært ofte en medvirkende årsak i forbindelse med belastningsskader. Derfor er det viktig å lære seg riktig treningsteknikk og gode arbeidstillinger for å på best mulig måte forebygge belastningsskader.

Dårlig teknikk er ofte kombinert med for rask opptrapping av treningsintensitet, varighet eller treningsfrekvens. Belastningsskader oppstår ofte blant personer som returnerer til en sport eller aktivitet etter akutte skader eller perioder med inaktivitet. Belastningskader forekommer derfor hyppigst i begynnelsen av sesongen i de fleste idretter.

En typisk belastningsskade innen idrett består av fire faser.

Etterhvert som skaden oppstår vil skadeforløpet typisk ha en karakteristisk progresjon som består av fire faser:

  • Ubehag eller smerter som forsvinner under oppvarming.
  • Ubehag eller smerter som kan forsvinne under oppvarming, men dukker opp igjen på slutten av aktiviteten.
  • Ubehag eller smerter  som blir verre i løpet av aktiviteten
  •  Smerte eller ubehag hele tiden, både før under og etter aktivitet eller trening

Behandling av belastningsskader

Feilbelastninger som følge av forstyrrelser i den biomekaniske kjeden er ofte en medvirkende årsak til belastningsskader. Det er derfor svært viktig å identifisere og korrigere underliggende biomekaniske dysfunksjoner og dårlige kroppsholdning som kan gi opphav til plagene og ikke kun behandle skaden lokalt. Ofte kan en belastningsskade kun være et symptom på et underliggende problem et annet sted i kroppen og desto lengre tid en plage har vedvart og kompensatoriske mønstre har fått anledning til å forplante seg, desto mer komplisert er det å identifisere den opprinnelige årsaken til skaden og behandle den effektivt. Det er derfor viktig å oppsøke hjelp av helsepersonell på et tidlig tidspunkt.

Fysioterapi i behandlingen av belastningsskader

Såkalt aktiv hvile, med unngåelse av smertebringende aktivitet, er den viktigste delen av behandlingen for belastningslidelser. Kroppens egne reparasjonsprosesser må få tid og mulighet til å reparere de skadde strukturene. Pasientens egen deltagelse og engasjement i behandlingen er derfor svært viktig for effektiv behandling av belastningsskader.

Dersom den skadelidende ikke følger rådene fra fysioterapeut om å avstå fra smertefulle aktiviter,  benytte rett belastning og riktig dosering av trening hjelper det lite hva slags behandling man mottar ellers.

Inaktivitet og passivt sengeleie er nesten aldri tilrådelig for typiske belastninglidelser. Man bør holde seg i moderat og variert fysisk aktivitet, samtidig som man unngår den smertebringende aktiviteten.

Fysioterapeuten kan hjelpe til med å sette opp et treningsprogram der man gradvis øker intensiteten i forhold til pasientens toleranse.

Ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplasser

Fysioterapeut eller ergoterapeut kan bidra med veiledning i forhold til ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplass og instruere i god ergonomi og riktig arbeidstilling for å forebygge belastningsskader. Bedriftshelsetjenesten er ofte involvert i dette arbeidet.

Terapeutiske øvelser

Spesifikke øvelser for å styrke muskulatur, stabilitet, og gjenopprette normal smertefri bevegelse.

Eksentrisk trening

Benyttes ofte på seneskader for å bryte ned arrvev og fortykkelser i senevev og gjenopprette  vevets normale funksjon

Trykkbølgebehandling

Benyttes ofte på kroniske senelidelser, målet er å stimulere kroppens egne reparasjonsprosseser, gjenopprette normal funksjon og bryte ned forkalkninger og arrvev.

Referanser   [ + ]

En kommentar om “Belastningsskader”

Det er stengt for kommentarer.