Den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet

Over halvparten av sykemeldinger i arbeidslivet er relatert til belastningslidelser og slike skader rapporteres av over 20 prosent av befolkningen. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er således den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet. ¹ Antagelig er det reelle tallet mye høyere da langt ifra alle belastningsskader blir registrert i offentlig statistikk.

Forebygging er viktigste medisin

Belastningslidelser i yrkeslivet er et stort problem som har mange negative ringvirkninger både for enkeltmenneskers helse og livskvalitet og for samfunnet som helhet. Det er derfor viktig å informere om årsaker, forebygging og behandlingsalternativer for å redusere skadeomfanget av belastningsskader.

Tidlig diagnose og behandling er er svært viktig for å forebygge belastningsskader. Gode HMS rutiner på arbeidsplassen er også avgjørende for effektiv forebygging. For best mulig prognose bør man oppsøke hjelp av helsepersonell så snart tidlige symptomer på belastningsskader melder seg.

Hva er egentlig en belastningsskade?

En belastningsskade er en skade på muskler, sener eller ledd som skyldes overbelastning. Belastningsskader kan oppstå ved at musklene blir overbelastet over tid, for eksempel ved at man trener for hardt eller for lenge. De kan også oppstå ved at man utfører samme bevegelse eller aktivitet over lang tid, for eksempel ved å sitte i samme stilling i mange timer av gangen.

Arbeidsoppgaver og yrker som innebærer tungt og ensformig arbeid og repetetive bevegelser er spesielt utsatt.

En typisk belastningsskade derimot er en tilstand som bygger seg opp gradvis og over lengre tid. Dersom vevet ikke tillates tilstrekkelig hvile og restitusjon men stadig utsettes for ytterligere belastning vil skaden bli vedvarende og kan utvikle seg til det man kaller en kronisk belastningslidelse.

Hvordan oppstår belastningsskader?

Begrepet belastningsskader omfatter alt fra stressfrakturer (tretthetsbrudd) til kroniske seneskader samt skader på ledd og leddbånd. Knokler, muskler, sener og leddbånd vil vanligvis bli sterkere ved trening og aktivitet. Kroppen har en enestående evne til å tilpasse seg nye belastninger.

Når vev brytes ned på grunn av overbelastning begynner kroppen å bygge vevet opp igjen for å kunne være i stand tolerere det nye belastningsnivået. Det er denne prosessen som  gjør at trening gir resultater. Dette skjer på grunn av en intern prosess i kroppen som kalles remodellering.

Denne prosessen innebærer både nedbrytning og gjenoppbygging av vev. Men dersom vevet brytes ned raskere enn det bygges opp og dette skjer over tid vil det oppstå en vedvarende skade. I det lange løp kan skaden utvikle seg til en kronisk degenerativ tilstand fordi kroppen aldri får anledning til å restituere seg skikkelig.

Belastningsskader oppstår ofte når en idrettsutøver begynner i en ny idrett eller aktivitet, eller øker treningsmengden for hurtig. Belastningsskader trenger ikke nødvendigvis oppstå som følge av veldig stor belastning. Ensformige repetetive bevegelser og langvarige statiske arbeidsstillinger kan være vel så belastende på muskler og ledd. Selv om den relative belastningen isolert sett kan være liten så har gjentatte små belastninger en kumulativ effekt.

Langvarige spenninger og statsik belastning av muskler og bindevev medfører nedsatt mikrosirkulasjon i vevet som igjen fører til vevsforandringer og forandringer i stoffskiftet lokalt på cellenivå. Dette svekker vevets toleranse og funksjon slik at skader oppstår.

Typisk for belastningsskader er at smerter og symptomer kommer gradvis og snikende og ofte ikke er forbundet med betennelse, hevelse eller synlige forandringer og mange går svært lenge med smerter før de oppsøker hjelp. Det er derfor ofte vanskeligere å identifisere den nøyaktige årsaken til en typisk belastningsskade enn det er med akutte idrettsskader og lignende.

Belastningsskader som har fått anledning til å utvikle seg over lengre tid vil ofte føre til kompensatoriske bevegelsesmønstre som forplanter seg til andre deler av bevegelsesapparatet og fører til ytterlige belastningsskader og smertetilstander. Derfor er det mye vanskeligere og behandle kroniske belastningsskader.

Hvordan unngå belastningsskader?

Den beste måten og unngå belastningsskader er å begynne å tenke skadeforebygging og ergonomi i hverdagen. I forhold til forebygging er det viktig at man lærer seg å lytte til kroppens signaler.

Smerte er kroppens varslingssystem og bør alltid taes alvorlig. Plager som ikke går over av seg selv etter en uke eller to kan være tegn på belastningsskade og bør tas alvorlig. Normal bevegelse skal ikke gjøre vondt.

Det er viktig å ære seg å kjenne sine egne begrensinger og unngå smertefulle aktiviteter og bevegelser, helst før de oppstår. Spesielt dersom man vet at man er spesielt utsatt på grunn av yrke med mye tungt og ensformig arbeid.

Tungt og ensformig arbeid eller statiske arbeidsstillinger ved dataskjerm er hovedårsakene til belastingsrelatert sykefravær i yrkeslivet.

Tilrettelegging og ergonomisk utforming av kontorarbeidsplass og arbeidsutstyr er derfor viktig for å redusere forekomsten av belastningslidelser, men det er også svært viktig med riktig bruk av eventuelle hjelpemidler og at arbeidstakeren for instruksjon i riktig sittestilling og lignende ergonomisk veiledning.

Dersom hjelpemidler og utstyr ikke brukes, brukes feil eller dersom man opprettholder dårlige vaner og har et arbeidsmiljø med høyt stressnivå hjelper det lite med en ergonomisk utformet arbeidsplass.

Du må selv ta ansvar for å bruke de tilgjengelige hjelpemidlene på riktig måte, da gjerne med assistanse fra bedriftshelsetjeneste og/eller ergoteraeput.

Plutselig økning av arbeidsmengde eller økt stressnivå på arbeidsplassen øker også risikoen for belastningsskader og dette er viktig å ha i bakhodet med tanke på skadeforebygging.

Enkelte yrker er dessuten mer utsatt for ulike typer belastningsskader enn andre. Håndtverkere som snekkere og rørleggere sliter for eksempel ofte med skulder og albuesmerter (tennisalbue) samt kneskader, mens rygg og nakkeplager er mer vanlig på kontorarbeidsplasser. Det er derfor viktig å vite hvilke skader man er mest utsatt for i sitt yrke.

Belastningsskader i forbindelse med idrett

De fleste belastningsskader kan forebygges med riktig trening og sunn fornuft. Lær å lytte til kroppen din. Husk at “no pain, no gain” ikke gjelder i forbindelse med belastningsskader.

Det finnes flere måter å forebygge belastningsskader i forbindelse med idrett og trening. Her er noen huskeregler:

1. Start forsiktig: Øk belastningen gradvis, slik at musklene får tid til å tilpasse seg.
2. Varm opp: Gjør deg varm før du begynner å trene. Dette kan bidra til å øke blodgjennomstrømningen og gjøre musklene mer elastiske.
3. Bruk riktig utstyr: Sørg for å bruke riktig sko og annet utstyr når du trener slik at du unngår skader på grunn av feil utstyr.
4. Vær bevisst på teknikk: Sørg for å utføre øvelser korrekt slik at du unngår skader på grunn av dårlig teknikk.
5. Tilstrekkelig hvile: Gi kroppen tid til å hvile og restituere seg mellom treningsøktene.
6. Variasjon: Varier treningsform og øvelser. Dette for å forhindre at du belaster de samme musklene hele tiden.
7. Lytt til kroppen: Lytt til kroppen din og vær oppmerksom på eventuelle smerter eller ubehag. Hvis du opplever smerter, bør du redusere belastningen eller ta en pause.

10 prosent-regelen

10 prosent-regelen er svært nyttig i å bestemme progresjon i  forhold til trening.

Den går ut på at man ikke skal øke belastning, treningsmengde eller treningsfrekvens mer enn 10 prosent per uke.

Dette gjør at kroppen får tilstrekkelig tid til å restituere seg. Denne regelen gjelder ikke bare styrketrening, men også for blant annet hurtigløpere, langdistanseløpere, sykling og en rekke andre idretter.

Riktig dosering av treningen, riktig teknikk, bruk av treningsutstyr og fokus på gode oppvarmingsøvelser er den beste måten å forebygge skader på.

Stabilitetstrening med ball eller slynge også være en nyttig treningsform i forhold til skadeforebygging.

Dårlig teknikk og for høy belastning

Dårlig teknikk som fører til unødvendig stor belastning eller feilbelastning er svært ofte en medvirkende årsak i forbindelse med belastningsskader. Derfor er det viktig å lære seg riktig treningsteknikk og gode arbeidsstillinger for å på best mulig måte forebygge belastningsskader.

Dårlig teknikk er ofte kombinert med for rask opptrapping av treningsintensitet, varighet eller treningsfrekvens.

Belastningsskader oppstår typisk blant personer som returnerer til en sport eller aktivitet etter akutte skader eller perioder med inaktivitet. Belastningskader forekommer derfor hyppigst i begynnelsen av sesongen i de fleste idretter.

En typisk belastningsskade innen idrett består av fire faser.

Etterhvert som skaden oppstår vil skadeforløpet typisk ha en karakteristisk progresjon som består av fire faser:

• Ubehag eller smerter som forsvinner under oppvarming.
• Ubehag eller smerter som kan forsvinne under oppvarming, men dukker opp igjen på slutten av aktiviteten.
• Ubehag eller smerter  som blir verre i løpet av aktiviteten
•  Smerte eller ubehag hele tiden, både før under og etter aktivitet eller trening

Behandling av belastningsskader

Behandling av belastningsskader avhenger av alvorlighetsgraden av skaden og hva som har forårsaket den.

Inaktivitet og passivt sengeleie er nesten aldri tilrådelig for typiske belastninglidelser. Man bør holde seg i moderat og variert fysisk aktivitet, samtidig som man unngår den smertebringende aktiviteten.

Ofte kan en belastningsskade kun være et symptom på et underliggende problem et annet sted i kroppen og desto lengre tid en plage har vedvart og kompensatoriske mønstre har fått anledning til å forplante seg, desto mer komplisert er det å identifisere den opprinnelige årsaken til skaden og behandle den effektivt.

Det er derfor viktig å oppsøke hjelp av helsepersonell på et tidlig tidspunkt.

Fysioterapi og belastningsskader

Fysioterapeuter spiller en viktig rolle i behandlingen av belastningsskader. De kan tilby en rekke ulike behandlingsformer og hjelpe pasienter med å forebygge, identifisere og behandle skaden.

Målet er vanligvis å redusere smerte og å styrke muskulaturen slik at pasienten kan fungere optimalt.

Fysioterapeuter kan tilby manuell terapi, treningsprogram, tøying, bevegelsesanalyse og rådgivning om teknikk for å forhindre skader. I noen tilfeller kan de også bruke modaliteter som elektroterapi eller laserbehandling for å redusere smerte og betennelse.

Såkalt aktiv hvile, med unngåelse av smertebringende aktivitet er ofte den viktigste delen av behandlingen for akutte belastningslidelser. Kroppens egne reparasjonsprosesser må få tid og mulighet til å reparere de skadde strukturene. Pasientens egen deltagelse og engasjement i behandlingen er derfor svært viktig for effektiv behandling av belastningsskader.

Dersom den skadelidende ikke følger rådene fra fysioterapeut om å avstå fra smertefulle aktiviter,  benytte rett belastning og riktig dosering av trening hjelper det lite hva slags behandling man mottar ellers.

Ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplasser

Fysioterapeut eller ergoterapeut kan bidra med veiledning i forhold til ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplass og instruere i god ergonomi og riktig arbeidstilling for å forebygge belastningsskader. Bedriftshelsetjenesten er ofte involvert i dette arbeidet.

Konklusjon

Belastningsskader er et alvorlig problem som berører mange mennesker og koster samfunnet mye ressurser og penger hvert år.

Det er derfor viktig å ta dem på alvor og bevisstgjøre seg selv om hvilke skader som kan oppstå og hvordan man forebygger dem. På denne måten kan du unngå å pådra deg skader og vite hva du bør gjøre dersom de først har oppstått.