Annonse
treningsmat

Er det sunt å faste? 5 helsefordeler ved periodisk faste

Periodisk faste er forbundet med en rekke helsemessige fordeler, inkludert vektnedgang, økt fettforbrenning og redusert risiko for kroniske sykdommer. Les videre for å lære mer om periodisk faste.

Hva er faste?

Faste innebærer å begrense eller avstå fra inntak av mat og drikke. Fasten kan være enten delvis eller fullstendig og gjennomføres vanligvis i en forhåndsbestemt periode eller med regelmessige intervaller.

Fasting er ikke noe nytt fenomen. Mennesker har fastet i tusenvis av år av ulike religiøse, medisinske og kulturelle årsaker.

ANNONSE

I et evolusjonært perspektiv har kroppene våre tilpasset seg lange perioder uten mat og drikke. For jegere og samlere i tidligere tider var dette heller normen enn unntaket. I dag er det motsatt. Moderne mennesker er vant til å ha muligheten til å spise det vi måtte ha lyst på i det øyeblikket vi føler oss sultne. Mat er tilgjengelig døgnet rundt.

I moderne tid har faste likevel blitt en populær helsetrend i den vestlige verden, og det finnes en god del forskning som tyder på at det kan ha en rekke helsefordeler.

Helsefordeler ved periodisk faste

En av de viktigste fordelene handler om regulering av blodsukker og insulinproduksjon i kroppen. Faste kan blant annet være nyttig for å forebygge og behandle diabetes type 2.

Faste kan også ha en positiv effekt på hjertet og bidra til å redusere risikoen for hjertesykdom. Dette inkluderer relaterte tilstander som høyt blodtrykk og kolesterol.

I tillegg kan faste også bidra til å redusere betennelse i kroppen. Noe som kan være fordelaktig for å forebygge en lang rekke ulike sykdommer og helseproblemer.

Mange opplever også en følelse av velvære og økt livskvalitet. Sist men ikke minst kan fasting sette i gang fettforbrenningen og bidra til vektnedgang.

Oversikt over helsefordeler

Her er en oversikt over 5 mulige helsefordeler knyttet til periodisk faste (intermittent fasting):

ANNONSE

Vektnedgang: Periodisk faste kan bidra til å øke fettforbrenningen og hjelpe deg å gå ned i vekt. Dette skyldes at faste tilrettelegger forholdene og gir kroppen en mulighet til å forbrenne fett.1 2 I fasteperioden har ikke kroppen lenger tilgang på glukose som energikilde og blir derfor tvunget til å forbrenne fett for å få nok energi til å opprettholde kroppens funksjoner.

Redusert risiko for hjertesykdom: Periodisk faste kan bidra til å senke blodtrykket og redusere nivået av dårlig kolesterol (LDL) i blodet. Dette kan bidra til å redusere risikoen for hjertesykdom.3

Redusert risiko for diabetes type 2: Periodisk faste kan bidra til å øke insulinfølsomheten og redusere blodsukkernivået. Noe som kan bidra til å redusere risikoen for diabetes type 2.4

Økt produksjon av veksthormoner: Periodisk faste kan øke produksjonen av veksthormoner. Dette kan potensielt bidra til å økt muskelmasse og forbrenning av fett.5

Bedre hjernehelse: Fasting kan bidra til å øke produksjonen av proteinet BDNF (Brain-Derived Neurotrophic Factor) i hjernen. Dette kan igjen bidra til bedre hjernehelse og redusere risikoen for sykdommer som Alzheimer og Parkinson.6

Hvilke ulike former for fasting finnes?

Det finnes mange ulike former for faste. De fleste av dem involverer å begrense inntaket av mat og drikke i forskjellig grad og med ulike intervaller. Noen av de mest populære formene for fasting inkluderer:

Periodisk faste (Intermittent fasting): Dette er den overordnede betegnelsen på den moderne formen for faste. “Intermittent” betyr periodisk og innebærer at du faster i en forhåndsbestemt periode av døgnet og opprettholder et normalt kosthold i de resterende timene. Et eksempel kan være å faste i 16 timer og deretter spise alle dagens måltider i løpet av de resterende 8 timene.

Faste annenhver dag: Dette er en form for fasting der du faster en dag, og spiser normalt den neste dagen.

5:2 dietten: Dette er en form for faste der du spiser som vanlig 5 dager i uken og reduserer inntaket av mat og kalorier til ca. 500-600 kalorier de gjenværende 2 dagene. Når du følger 5:2 dietten bør du spise sunt og variert de 5 dagene du ikke faster. Dette inkluderer å spise frukt, grønnsaker, magre proteinkilder og sunne fettstoffer. På de 2 fastedagene reduseres inntaket av mat og kalorier til ca. 500-600 kalorier. Dette kan du gjøre ved å spise mindre porsjoner, eller ved å velge matvarer med lite kalorier. 5:2 dietten er ikke en snarvei for å gå ned i vekt, og det krever en god del planlegging og disiplin for å følge denne formen for fasting.

Vannfasting: Dette er en form for fasting der du kun drikker vann i en forhåndsbestemt periode. Dette kan potensielt være helseskadelig og bør kun gjennomføres under tilsyn av lege.

16:8 dietten: 16:8 dietten er en form for periodisk faste som innebærer å faste i 16 timer og deretter innta hele dagsbehovet for kalorier i løpet av de siste 8 timene. Dette innebærer vanligvis å hoppe over frokost og begynne å spise rundt kl. 12:00. Vanligvis slutter du da å spise rundt kl. 20:00 eller 21:00 på kvelden.

20:4 dietten: Denne dietten er forbeholdt de færreste. Her er spisevinduet innskrenket til 4 timer i døgnet. Dette er for ekstremt for de fleste og kan være vanskelig å opprettholde over tid.

Det finnes mange flere ulike tilnærminger til faste og det finnes ikke en metode eller ett intervall som passer for alle.

Du bør derfor fokusere på den formen for faste som passer for deg med intervaller som du evner å opprettholde over tid. I tillegg er det lurt å rådføre seg med en lege eller kvalifisert ernæringsfysiolog for råd og veiledning før du begynner å faste.

Les også: 16:8 dietten

Hva sier forskningen?

Det finnes mye forskning på fasting og effekten på helse og vekt, men det er også mye vi fortsatt ikke vet.

Det er imidlertid en del studier som tyder på at fasting kan ha en rekke helsefordeler.7 8 For eksempel ved å regulere blodsukkeret og insulinproduksjonen i kroppen. Dette reduserer risikoen for hjertesykdommer og bidrar til å motvirke betennelser i kroppen.

Når det gjelder vektnedgang kan fasting både bidra til å redusere kaloriinntaket og å øke fettforbrenningen i kroppen. Dette kan føre til vektreduksjon, men det er viktig å huske at faste ikke er noen mirakelkur for å gå ned i vekt. Det er viktig å følge et balansert og variert kosthold for å oppnå best mulige resultater.

Det er i tillegg viktig å være bevisst på at forskningen på fasting og effekten på vektreduksjon og fettforbrenning fortsatt befinner seg i en relativt tidlig fase.

Kan man spise hva som helst i spisevinduet når man faster?

Det er ingen spesielle krav til hva du kan spise når du faster, men det er viktig å huske at et sunt og variert kosthold uansett vil gi de beste resultatene for helsen.

Det er derfor lurt å fokusere på å spise matvarer som er rike på næringsstoffer, som frukt, grønnsaker, magre proteinkilder og sunt fett.

Selv om det ikke er noen begrensninger på hva du kan spise når du faster bør du prøve å unngå usunne matvarer med mye tomme kalorier og raffinerte karbohydrater.

Dette inkluderer matvarer som brus, godteri, søtsaker og hurtigmat, siden dette kan ha en negativ effekt på helsen.

Generelt bør du fokusere på å holde et balansert og variert kosthold, også når du faster. Dette vil bidra til å sikre at du får i deg nok næringsstoffer slik at du kan oppnå best mulig helsebringende effekt.

Kan fasting bremse aldringsprosessesn?

Det finnes ikke en enkeltstående metode for å bremse aldringsprosessen. Fasting er ikke et unntak her. Det er svært mange ulike faktorer som påvirker hvordan kroppen eldes.

Enkelte studier vist at fasting kan ha en positiv effekt på aldring. Blant annet fordi det kan bidra til å bekjempe betennelser i kroppen. I tillegg kan fasting øke produksjonen av enzymet sirtuin, som kan ha en anti-aldringseffekt.9) 10)

Det er imidlertid viktig å huske at forskningen på fasting og effekten på aldringen fortsatt er i en tidlig fase. Det er derfor viktig å følge med på fremtidig forskning for å få en bedre forståelse av hvordan faste påvirker aldringsprosessen.

Er fasting farlig?

Fasting kan være farlig eller helseskadelig for enkelte personer. Dette gjelder spesielt for personer med visse medisinske tilstander eller spiseforstyrrelser.

Det er derfor viktig å rådføre seg med en lege eller en kvalifisert ernæringsfysiolog før du begynner å faste.

Det er også viktig å huske at fasting kan være utfordrende for kroppen. For nybegynnere kan det føre til tretthet, hodepine og dårlig humør. Det er derfor viktig å starte forsiktig og øke fasteperioden gradvis slik at kroppen får tid til å tilpasse seg.

Hvor lenge kan jeg faste?

Generelt bør du unngå å faste over lengre perioder uten medisinsk tilsyn da dette potensielt kan være skadelig for helsen. Nybegynnere bør aldri faste i mer enn et døgn om gangen. Det er nødvendig å begynne gradvis slik at kroppen får tid til å tilpasse seg.

Hvis du føler deg syk eller utilpass mens du faster bør du avslutte fasten umiddelbart. Rådfør deg med en lege så snart som mulig.

Vil fasten gjøre meg sulten hele tiden?

Sultfølelsen er ofte sterkere i begynnelsen av fasteperioden. Mange opplever så at sulten avtar etter hvert som kroppen tilpasser seg. For å kontrollere sult og opprettholde energinivået i fasteperioden er det viktig å spise næringsrike matvarer og få i seg tilstrekkelig med protein og fiber.

Tips for nybegynnere

Hvis du er nybegynner og vil forsøke deg på periodisk faste kan det være lurt å følge disse tipsene:

  1. Rådfør deg med en lege eller en kvalifisert ernæringsfysiolog før du starter. Dette er viktig for å sikre at fasting er trygt for deg og din helse.
  2. Begynn forsiktig og reduser spisevinduet gradvis. Dette vil gjøre det enklere for kroppen å tilpasse seg. Det vil også redusere risikoen for bivirkninger som tretthet og hodepine.
  3. Spis sunt og variert når du ikke faster. Dette vil bidra til å sikre at du får i deg nok næringsstoffer.
  4. Drikk nok vann. Dette er viktig for å opprettholde væskebalansen og hjelper kroppen med å fungere optimalt.
  5. Vær tålmodig. Fasting kan ta litt tid å venne seg til, og det kan være lurt å gi det litt tid før du gir opp. Hvis du føler deg syk eller utilpass bør du kontakte lege.

Ved å forstå hvordan periodisk faste fungerer kan du implementere det som del av en sunn livsstil og et balansert kosthold.

Faste er knyttet til en rekke dokumenterte helsefordeler. Derfor kan det absolutt være verdt å prøve for å se om dette er noe som fungerer for deg, men husk å begynn forsiktig å lytte til kroppen underveis.

Referanser[+]

Relaterte artikler