En forstuet ankel, også kjent som overtråkk, er en svært vanlig skade som rammer personer i alle aldre uavhengig av aktivitetsnivå, men det er en spesielt utbredt skade innen idretter som fotball og håndball.

I denne artikkelen vil vi ta for oss alt du trenger å vite om forstuet ankel, fra årsaker og symptomer til behandling og forebygging.

Hva er en forstuet ankel?

En forstuelse av ankelen oppstår når leddbåndene som gir støtte og stabilitet i ankelen blir strukket eller revet. Dette kan skje som følge av vridning eller ved at ankelen ruller eller vrikkes på en unaturlig måte.

En forstuing kan variere fra mild til alvorlig. Ankelskader av denne typen kan føre til smerte, hevelse og nedsatt funksjon.

Årsaker til forstuet ankel

Det finnes flere årsaker til forstuet ankel. Noen av de vanligste er:

• Fall eller snubling
• Forkjært landing ved hopp
• Idrettsaktiviteter, særlig de som krever raske retningsendringer
• Gå eller løpe på ujevne overflater eller kronglete terreng
• Bruk av uegnet eller utslitt fottøy

Skademekanisme ved forstuet ankel

Skademekanismen ved en forstuet ankel innebærer som regel en plutselig og unaturlig bevegelse av ankelen som fører til at leddbåndene i ankelen strekkes eller rives. Dette skjer ofte når foten vris, rulles eller vrikkes i en unormal vinkel. Et såkalt overtråkk.

Her følger en beskrivelse av noen av de vanligste skademekanismene:

1. Inversjonsskade: Dette er den vanligste skademekanismen for en forstuet ankel. Ved en inversjonsskade ruller foten innover, og vekten legges på utsiden av foten. Dette strekker eller skader leddbåndene på utsiden av ankelen. Inversjonsskader kan skje når man snubler, lander feil etter et hopp, eller tråkker feil på en ujevn overflate.
2. Eversjonsskade: Ved en eversjonsskade ruller foten utover og vekten legges på innsiden av foten. Dette strekker eller skader leddbåndene på innsiden av ankelen, også kjent som de mediale leddbåndene. Eversjonsskader er mindre vanlige enn inversjonsskader, men kan oppstå ved plutselige vridninger eller forskyvninger av foten.
3. Rotasjonsskade: En rotasjonsskade skjer når foten roterer rundt ankelen, enten innover eller utover. Dette kan føre til en kombinasjon av strekking eller ruptur av både de laterale og mediale leddbåndene. Rotasjonsskader kan oppstå under idrettsaktiviteter som krever hurtige endringer i retning, som for eksempel fotball, basketball og håndball.

Ved alle disse skademekanismene kan leddbåndene strekkes eller i verste fall rives helt av. Noe som fører til smerte, hevelse og nedsatt bevegelighet i ankelen.

Symptomer på en forstuet ankel

Når du har forstuet ankelen vil du sannsynligvis oppleve av følgende symptomer:

• Smerte som forverres når du belaster ankelen
• Hevelse, ømhet og rødhet
• Stivhet og nedsatt bevegelighet i ankelen
• Blåmerker rundt skadeområdet og noen ganger lenger ned i foten

En forstuet ankel kan gi en rekke symptomer som varierer avhengig av alvorlighetsgraden av skaden og hvilke leddbånd som er påvirket. Her er en mer detaljert beskrivelse av de vanligste symptomene:

1. Smerte: Smerten ved en forstuet ankel kan variere fra mild til intens, avhengig av skadens alvorlighetsgrad. Smerten er ofte mest intens umiddelbart etter skaden og vil vanligvis være lokalisert rundt det skadede området. Smerten kan forverres ved å belaste ankelen, bevege den, eller trykke på det skadede leddbåndet.
2. Hevelse: En forstuet ankel kan føre til hevelse i og rundt det skadede området. Hevelsen kan utvikle seg raskt etter skaden og er et resultat av økt blodstrøm og væskeansamling i vevet rundt ankelen. Hevelsen kan også bidra til en følelse av stivhet og redusert bevegelighet i ankelen.
3. Blåmerker: Blåmerker kan oppstå på grunn av blødning i vevet rundt det skadede leddbåndet. Blåmerker kan bli synlige noen timer etter skaden og kan endre farge over tid, fra mørkeblått eller lilla til gult eller grønt, ettersom blodet brytes ned og absorberes av kroppen.
4. Nedsatt bevegelighet: Du kan oppleve nedsatt bevegelighet i ankelen etter en forstuing, noe som kan gjøre det vanskelig å bøye, strekke, rotere eller bære vekt på det skadede benet. Dette kan påvirke din evne til å gå eller utføre daglige aktiviteter.
5. Instabilitet: En forstuet ankel kan føre til en følelse av ustabilitet eller løshet i leddet, spesielt hvis leddbåndene er betydelig skadet. Dette kan gjøre det vanskelig å bevege seg normalt og øke risikoen for ytterligere skade.
6. Knasende eller kneppende lyd: Noen ganger kan du høre eller kjenne en knasende eller kneppende lyd når skaden skjer. Dette kan være et tegn på at leddbåndet har røket eller blitt skadet.

Diagnose og gradering av forstuing

Diagnostiseringen av en forstuet ankel er vanligvis selvforklarende. For å diagnostisere en forstuet ankel må lege, fysioterapeut eller annet kvalifisert helsepersonell undersøke ankelen og vurdere smertenivå, funksjon og hevelsen.

Hvis hevelse og smertenivå tillater det er det vanlig å utføre kliniske tester for å undersøke om leddbånd er intakte.

Undersøkende lege eller fysioterapeut vil også ta hensyn til pasientens egen beskrivelse av hendelsen som forårsaket skaden.

Forstuede ankler graderes vanligvis som følger:

1. Grad 1: Mild forstuing med minimal skade på leddbåndene
2. Grad 2: Moderat forstuing med delvis ruptur av leddbåndene
3. Grad 3: Alvorlig forstuing med fullstendig ruptur av leddbåndene

Det kan også bli nødvendig med røntgen-undersøkelse eller annen bildediagnostikk for å utelukke bruddskader.

Kliniske tester

For å sjekke om ankelleddbåndene er intakte og diagnostisere graden av forstuing kan leger og fysioterapeuter utføre ulike kliniske tester.

Disse testene utføres for å vurdere omfanget og alvorlighetsgraden av skaden ved å målrettet teste de forskjellige ligamentene i ankelen. (Se illustrasjon)

Her følger noen vanlige tester som brukes for å sjekke ankelleddbånd:

1. Anterior Drawer Test

Denne testen brukes primært for å vurdere skade på det fremre talofibulære ligamentet (ATFL), som er det leddbåndet som oftest blir skadet ved en ankelforstuing.

1. Pasienten ligger på ryggen med foten i en lett dorsalfleksjon (foten bøyd oppover mot leggen).
2. Behandleren stabiliserer leggen med den ene hånden og griper rundt hælen med den andre hånden.
3. Behandleren forsøker deretter å trekke foten fremover som ved åpning av en skuff.
4. En økt fremoverbevegelse sammenlignet med den friske ankelen, eller fravær av fast motstand kan indikere en skade på ATFL.

2. Talar Tilt Test

Talar tilt-testen brukes for å vurdere skade på det kalkaneofibulære ligamentet (CFL), et annet leddbånd som er spesielt utsatt ved ankelskader.

1. Pasienten ligger på ryggen eller siden med kneet bøyd og foten avslappet.
2. Behandleren stabiliserer leggen med den ene hånden og griper rundt foten med den andre hånden.
3. Behandleren vipper deretter foten innover (inversjon) og utover (eversjon) for å vurdere hvor mye bevegelse som er tilgjengelig og sammenligne med den friske ankelen.
4. Økt bevegelse eller smerte under inversjon kan tyde på en skade på CFL.

3. Squeeze Test

Squeeze-testen brukes for å vurdere skade på syndesmosen, et område av leddbånd som forbinder tibia og fibula (de to beina i underbenet).

1. Pasienten sitter eller ligger med benet strakt.
2. Behandleren klemmer forsiktig på leggen, og presser sammen tibia og fibula.
3. Smerte eller ømhet i syndesmoseområdet (nær ankelen) kan tyde på en syndesmoseskade.

Det er viktig å huske at disse testene bør utføres av kvalifisert helsepersonell som har erfaring med å diagnostisere og behandle ankelskader.

Hvis du mistenker en ankelskade, bør du søke medisinsk hjelp for en korrekt vurdering og behandling.

I tillegg til kliniske tester kan legen også henvise til røntgen, MR eller ultralydundersøkelser for å få mer informasjon om skadeomfang og for å utelukke eventuelle brudd.

Behandling av forstuet ankel

Behandlingen av en forstuet ankel avhenger av skadens alvorlighetsgrad. Generelt anbefales følgende tiltak:

• RICE-prinsippet (hvile, is, kompresjon og elevasjon)
• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner
• Bruk av støttebandasje, sportstape eller gips
• Fysioterapi for å gjenopprette styrke og bevegelighet

I alvorlige tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å reparere skadede leddbånd.

Taping av ankelen

Som en del av behandling og rehabilitering etter skade kan ankelen tapes. Spesielt i forbindelse med gjenopptakelse av idrett eller andre aktiviteter. Formålet med taping av ankelen er å gi ankelen støtte og beskytte ankelen mot overdreven bevegelse etter en forstuing.

Taping kan også bidra til å redusere hevelse, forhindre ytterligere skade og gi støtte i rehabiliteringsfasen.

Her følger en trinnvis veiledning for taping av ankelen ved inversjonsskade.

Materialer du trenger:

• Sportstape (gjerne en elastisk type)
• Pre-wrap (valgfritt, brukes for å beskytte huden under tapen)
• Saks

Trinn for trinn:

1. Forbered ankelen: Før du begynner, bør ankelen være ren og tørr. Du kan barbere området rundt ankelen for bedre feste av tapen. Hvis du har sensitiv hud, kan du bruke en pre-wrap for å beskytte huden før du legger på tapen.
2. Ankertape: Start med å legge et “anker” rundt den nederste delen av leggen, like over ankelen. Dette gir et godt utgangspunkt for tapen og forhindrer at den glir nedover.
3. Stigbøyle-strimler: Legg tre “stigbøyle”-strimler med tapen. Disse starter på innsiden av ankelen, strekkes under hælen og opp til utsiden av ankelen. Retningen på tapen motvirker vridning innover og gir en støttende struktur rundt ankelen.
4. Sikre stigbøylene med mer ankertape: Legg et nytt lag med ankertape over toppen av stigbøylene for å feste dem til leggen. Pass på at tapen ikke er for stram, da dette kan forverre blodsirkulasjonen.
5. Åttetall: Lag et åttetall” ved å starte tapingen på innsiden av ankelen, krysse den over vristen, gå rundt hælen og deretter tilbake til startpunktet. Gjenta dette noen ganger for å gi ekstra støtte.
6. Avslutt med ankertape: Avslutt ved å legge et siste lag med ankertape rundt leggen for å feste alle lagene med tape og sikre at de holder seg på plass.
7. Sjekk for ubehag: Sørg for at tapen ikke er for stram eller forårsaker ubehag. Du bør kunne bevege ankelen noe, men den bør føle seg støttende og beskyttende.

Merk: Det finnes mange forskjellige måter å tape en ankel på. Denne metoden er kun ett eksempel.

Du kan også bruke en elastisk støttebandasje eller en ankelstøtte av typen som kan kjøpes på apotek og sportsforretninger som et alternativ til taping. Kontakt fysioterapeut hvis du er usikker på hvordan du skal tape ankelen riktig, eller hvis tapen forårsaker smerte eller ubehag.

Forebygging av forstuet ankel

For å forebygge forstuving av ankelen kan du følge disse tipsene:

• Varm opp før fysisk aktivitet for å redusere risikoen for skader
• Bruk riktig fottøy som passer til aktiviteten og underlaget
• Styrketrening for musklene rundt ankelen for bedre stabilitet og støtte til leddet.
• Lær og tren på riktig teknikk og bevegelse innen idrett og fysisk aktivitet
• Unngå å trene på ujevne eller glatte overflater

Rehabilitering etter en forstuet ankel

Rehabilitering er en viktig del av behandlingen for en forstuet ankel. Fysioterapi kan bidra til å gjenopprette styrke, bevegelighet og funksjon i ankelen. Noen av elementene i rehabiliteringen inkluderer:

• Tøyning av ankelen for å forbedre bevegeligheten
• Styrkeøvelser for musklene rundt ankelen
• Balanse- og stabilitetsøvelser for å forbedre koordinasjon og balanse
• Gradvis gjenopptakelse av aktivitet og idrett under veiledning fra en fysioterapeut

Øvelser og opptrening etter en forstuet ankel

Øvelser og opptrening er viktige for å gjenopprette funksjonen i ankelen etter en forstuing. Det er viktig å konsultere en fysioterapeut før du starter opptreningen for å sikre at øvelsene er tilpasset ditt skadenivå og behov.

Her følger noen øvelser som ofte anbefales for å styrke ankelen og gjenopprette normal bevegelighet etter en forstuet ankel:

Tøyning av ankelen

Gastrocnemius-tøyning:

1. Stå med ansiktet mot en vegg og plasser den skadede foten omtrent en halv meter bak den friske foten.
2. Plasser hendene på veggen for støtte.
3. Hold hælen på den skadede foten i bakken mens du bøyer det friske benet og lener deg mot veggen.
4. Du bør kjenne en strekk på baksiden av leggen på det skadede benet.
5. Hold tøyningen i 20-30 sekunder.
6. Gjenta 3-5 ganger.

Soleus-tøyning:

1. Stå med ansiktet mot en vegg og plasser den skadede foten omtrent en halv meter bak den friske foten, som i gastrocnemius-tøyningen.
2. Plasser hendene på veggen for støtte.
3. Bøy begge knærne og lene deg mot veggen.
4. Hold hælen på den skadede foten i bakken.
5. Du bør kjenne en strekk i den nedre delen av leggen på det skadede benet, nærmere ankelen.
6. Hold tøyningen i 20-30 sekunder.
7. Gjenta 3-5 ganger.

Styrkeøvelser

Tåhev:

1. Stå med føttene skulderbredde fra hverandre.
2. Løft deg opp på tærne så høyt du kan.
3. Senk deg sakte ned igjen til hælene berører bakken.
4. Gjenta 10-15 ganger.
5. Utfør 3 sett.

Ankelinversjon og eversjon:

1. Sitt på en stol med benet strakt foran deg.
2. Fest et strikk for motstand til en fast gjenstand og plasser strikken rundt foten på det skadede benet.
3. Roter foten innover (inversjon) mot motstanden fra strikken.
4. Gjenta 10-15 ganger.
5. Utfør deretter samme øvelse, men roter foten utover (eversjon) mot motstanden fra strikken.
6. Gjenta 10-15 ganger.
7. Utfør 3 sett av hver bevegelse.

Balanse- og stabilitetsøvelser

Enbensstående:

1. Stå på det skadede benet og løft det friske benet noen centimeter fra bakken.
2. Hold balansen i 30-60 sekunder.
3. Utfør 3 sett.
4. For en ekstra utfordring, prøv å lukke øynene eller stå på en ustabil overflate som en balansepute.

Heel-to-toe walking:

1. Finn en rett linje på gulvet, for eksempel en skjøt mellom fliser eller en linje laget med tape.
2. Plasser hælen på den ene foten foran tærne på den andre foten, slik at de nesten berører hverandre.
3. Gå langs linjen ved å plassere hælen på den fremste foten foran tærne på den bakre foten.
4. Fortsett å gå på denne måten i 10-15 skritt.
5. Gjenta 3-5 ganger.

Husk at rehabilitering etter en forstuet ankel kan ta tid og krever tålmodighet. Øk intensitet og vanskelighetsgrad etter hvert som du blir sterkere og smerten og hevelsen avtar.

Det er viktig å lytte til kroppen din og unngå å presse deg selv for hardt. Dette kan forverre skaden og forsinke helbredelsen. Hvis du er usikker på om en øvelse er riktig for deg eller om du gjør den korrekt bør du oppsøke fysioterapeut eller en annen helsepersonell for veiledning og støtte.

I tillegg til øvelsene nevnt ovenfor, kan det også være nyttig å inkludere generell trening og aktivitet i rehabiliteringsplanen. For eksempel gåing, sykling eller svømming, for å opprettholde kondisjon og styrke i resten av kroppen.

Pass imidlertid på å velge aktiviteter som ikke legger for mye belastning på den skadede ankelen. Konsulter en fysioterapeut eller lege hvis du er usikker på hvilke aktiviteter som passer for deg.

Når bør du oppsøke lege?

Det er viktig at du oppsøker lege eller fysioterapeut hvis du opplever en eller flere av følgende symptomer etter en ankelskade:

• Intens smerte og hevelse som ikke forbedres med RICE-prinsippet
• Manglende evne til å stå eller gå på den skadede foten
• Symptomer som vedvarer eller forverres over tid
• Mistanke om brudd eller alvorlig skade på leddbåndene

Vurdering og behandling utført av kvalifisert helsepersonell vil sikre at du får best mulig behandling og opptrening for å lindre smerter å gjenopprette funksjon i ankelen dersom du er uheldig og forstuer ankelen.