En akillesseneruptur kan innebære fullstendig eller delvis avrivning av senen.

Akillessenen er en av de kraftigste og sterkeste senene i kroppen. Senen er likevel svært utsatt for skade på grunn av sin anatomiske posisjon og de store kreftene den blir utsatt for ved i forbindelse med idrett og andre aktiviteter.

Akillessenen utgjør senedelen av den store tohodede leggmuskelen (gastrocnemius). Hovedfunksjonen til denne muskelen er plantarfleksjon av ankelen.

Symptomer ved avrivning av akillessenen

Det vanligste akutte symptomet på en fullstendig ruptur i akillessenen er et plutselig smell eller knepp på baksiden og nedre del av leggen etterfulgt av intense smerter.

Umiddelbart etter en avrivning av akillessenen vil de fleste ha vanskeligheter med å gå normalt.

Avrivning av akillessenen kan være fullstendig eller delvis. Akillessenen vil ved en full ruptur krølle seg sammen som en strikk og man vil kunne kjenne en markert klump helt øverst i leggen. Det vil oppstå et synlig søkk i leggen der senen pleide å være.

Blødninger i senevet fører også til blodutredelser og det kan forekomme hevelse. Smerter i leggen og stivhet om morgenen er vanlig i etterkant av skaden.

Akillesseneruptur oppstår ofte plutselig og helt uventet for den skadde, men iblant kan det også ha vært smerter og symptomer på akillestendinose en tid i forkant av skaden.

Underliggende årsaker til avrivning av akillessenen

• Dysfunksjonelle bevegelsesmønstre og biomekaniske faktorer som fører til feilbelastning og økt støtbelastning (overpronasjon, plattfot etc.)
•  Lite fleksibel leggmuskulatur som fører til høy belastning av akilles (for kort gastrocnemius, soleus)
•  Plutselige forandringer i treningsvaner og treningsmengde med manglende treningsgrunnlag.

•  Lange harde treningsøkter på hardt og flatt underlag

•  Dårlig fottøy med manglende støtdempning

• Kortisoninjeksjoner i akillessenen som behandling for “akillessenebetennelse”. Kortison svekker senevevets slitestyrke og øker risikoen for rupturer og seneskader.

Redusert blodtilførsel i sener og bindevev, spesielt i akillessenen, kan bidra til å forsinke helbredelse og fremskynde degenerative prosesser. Senevevets elastisitet og evne til å tolerere belastning blir da redusert.

Den vanligste feilen idrettsutøvere gjør er å øke intensiteten for raskt etter perioder med lite eller ingen trening. Dette skjer gjerne i forkant av konkurranser eller i begynnelsen av sesongen i ulike idretter.

Faktorer som er assosiert med økt risiko for ruptur i akillessenen inkluderer:

• Alder: Skaden forekommer hyppigere blant personer mellom 30 og 40 år.
•  Kjønn: Akillesseneruptur forekommet omtrent fem ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner.
•  Idrett: Akillesseneruptur forekommer oftere innen idrett som involverer løping, hopping, raske vendinger samt hurtig akselerasjon og nedbremsning – for eksempel fotball.
• Overvekt: Høy kroppsvekt gir mer belastning på akillessenen og øker dermed risikoen for ruptur.

Behandling av akillesseneruptur

Akutt avrivning av akillessenen behandles etter RICE prinsippet. Bruk ispose ca. 15 min av gangen med like lang pause mellom hver nedisning.

Ved delvis avrivning av akillessenen bør senen avlastes med ortose eller gips inntil smerten har avtatt og deretter bør man starte gradvis belastning og opptrening etter toleranse. Opptrening bør skje under veiledning av fysioterapeut.

Ved fullstendige avrivninger av akillesen operasjon for å sy på plass senen igjen (sutur) vanligste behandling.