Hælsporer forekommer ofte i forbindelse med plantarfascitt og akillessenebetennelser, men kan også forekomme isolert.

Hælsporer kan være asymptomatiske og er ikke alltid forbundet med smerte. Mange kan få påvist slike kalkavleiringer i forbindelse røntgen eller MR undersøkelse uten at disse nødvendigvis gir dem plager.

Hælsporer kan oppstå helt bakerst, midt under, eller i forkant av hælbenet og er en relativt vanlig årsak til smerter i hælen og under foten.

Hvordan oppstår hælsporer?

Hælsporer oppstår når kalkavleiringer bygger seg opp på undersiden av hælen som følge av overbelastning over tid. Denne prosessen skjer vanligvis over en periode på flere måneder.

Hælsporene er sannsynligvis forårsaket av kumulative strekkskader på muskler, leddbånd og plantarfascien under foten der disse festes til benet. De kan også oppstå som følge av gjentatt støtbelastning mot fettputen som dekker hælbeinet.

Hælsporer er spesielt vanlig blant idrettsutøvere som er aktive i idretter som involverer mye hopp og løping på hardt og flatt underlag. De er i tillegg mer vanlige blant overvektige.

Risikofaktorer

Overvekt, overpronasjon, plattfothet (pes planus), høy fotbue (pes cavus) og bruk av høye hæler er noen  faktorer som assosieres med en høyere risiko for å utvikle hælsporer.

De kan også oppstå på grunn av vektøkning i forbindelse med svangerskap. Bruk av sko med dårlig støtdemping, flate såler og manglende støtte til fotbuen i forbindelse ved belastende aktiviter er også vanlige årsaker.

Hvilke symptomer gir hælsporer?

Hælsporer gir ikke alltid symptomer, men de kan forårsake tilbakevendende eller kroniske smerter.

Det gjør ofte vondt i det du begynner å gå eller løpe. Smertene vil så normalt avta noe når du har vært i aktivitet en stund. Vanligvis stammer ikke smertene fra hælsporene i seg selv, men fra medfølgende skader på bløtvevet rundt.

Symptomene kan ofte være til forveksling like symptomer forbundet med plantarfascitt, og ofte forekommer hælsporer og plantarfascitt også samtidig.

Smerter forbundet med hælsporer beskrives ofte som om en kniv eller nål stikkes inn inn i foten når det legges vekt på hælen. De kan føles skarpe og stikkende.

Symptomene er ofte verst om morgenen med de aller første skrittene du tar når du står opp, og avtar så utover dagen når du har beveget deg en liten stund. Smertene endrer seg og blir da ofte beskrevet mer som en konstant murring eller mer verkende smerte.

Smertene i forbindelse med hælsporer er gjerne verst etter og ikke under selve aktiviteten.

Behandling av hælsporer

Hælsporer oppstår som et resultat av overbelastning. Atferdsendring som gir tilstrekkelig hvile og avlastning av det smertefulle området under hælen er følgelig et av de viktigste virkemidlene for effektiv behandling.

Iblant kan vektreduksjon, tilpasset fottøy og korreksjon av underliggende biomekaniske dysfunksjoner være til hjelp.

Fysioterapi:  Undersøkelse hos fysioterapeut er nyttig i forhold til å utelukke andre mulige årsaker til smerter under foten og for å oppnå optimal tilheling. En fysioterapeut kan bidra med veiledning i forhold  til regulering av aktivitetsnivå samt korrigere underliggende biomekaniske årsaker. Fysioterapeuten vil også kunne instruere i spesifikke øvelser.

Trykkbølgebehandling: Trykkbølgebehandling blir ofte benyttet i behandlingen av både hælsporer og plantarfascitt. Effekten av trykkbølgebehandling på hælsporer og plantarfascitt er godt dokumentert i flere studier. ^{1 2}

Trykkbølgebehandling benyttes i kroniske tilfeller der andre behandlingsformer ikke har vært vellykket.

Ortoser: Ortoser blir ofte benyttet i behandling og forebygging av hælsporer. Det dreier seg da som regel om innleggssåler og fotsenger som avlaster hælen og gir støtte til fotbuen.

Kortison: Kortisoninjeksjoner kan gi kortsiktig smertelindring men behandler ikke de underliggende årsakene. Ifølger flere studier kan kortison også forårsake vevsforandringer som øker risikoen for at skaden vender tillbake.

Kirurgi: Operasjon er sjelden aktuelt i behandlingen av hælsporer med mindre det dreier seg om sterke invalidiserende smerter over veldig lang tid som ikke responderer på andre behandlingsformer.