Artrose (slitasjegikt) kjennetegnes av verkende og stive ledd som følge av at brusken i leddet slites gradvis ned over tid.

Slitasjen på brusken kan bli så alvorlig at den underliggende benoverflaten blir eksponert, noe som fører til at leddoverflatene blir ujevne og at ben gnisser mot ben.

Artroseforandringer kan oppstå i alle ledd men er mest vanlig i kne, hofte og fingerledd.

Hofteledd og kneledd er eksempler på vektbærende ledd som blir utsatt for store belastninger i løpet av et langt liv, og derfor er disse leddene spesielt utsatt for artrose.

Coxartrose og gonartrose (slitasjegikt i henholdsvis hofte og kne) er to av de vanligste formene for artrose og en av de vanligste årsakene til kroniske smerter i hofte og kne.

Hva er årsaken til artrose?

Det er vanskelig å fastslå én nøyaktig årsak til artrose, men tilstanden antas å være et resultat av degenerative prosesser som blant annet henger sammen med naturlig alderdom.

Den degenerative prosessen forbundet med artrose forekommer ofte uten symptomer.

Omfattende slitasje på ledd og leddbrusk kan hos enkelte bli oppdaget ved en tilfeldighet uten at personen er plaget av leddsmerter, stivhet eller andre plager som vanligvis forbindes med symptomatisk artrose.

Artrose regnes som en sykdom når tilstanden er forbundet med smerte eller i betydelig grad begrenser normal livsutfoldelse og daglige aktiviteter.

Risikofaktorer

Alder, overvekt, tidligere skader og fravær av regelmessig fysisk aktivitet er alle faktorer som har sammenheng med utvikling av artrose. Det er også antatt at årsaksbildet har en genetisk komponent.

Dette er noen av faktorene som øker risikoen for slitasjegikt:

• Alder: Artrose forekommer hyppigst hos personer over 50 år (men kan også forekomme hos yngre personer.)
• Kjønn: Forekomsten er langt høyere hos kvinner enn hos menn
• Overvekt: Overvektige er hyppigere rammet av artrose enn befolkningen for øvrig.
• Yrke: Yrkesgrupper som er utsatt for mye tungt og ensformig arbeid har høyere risiko for slitasjeskader på ledd og leddbrusk.
• Tidligere skade: Tidligere skader på ledd eller leddbånd, for eksempel menisk eller korsbånd, er knyttet til høyere forekomst av artrose.

Hvordan stilles diagnosen?

Artrose påvises som regel ved hjelp av røntgen eller MR. Reduserte leddspalter (redusert avstand mellom leddoverflatene) er det viktigste radiologiske funnet knyttet til artrose.

Det er imidlertid ikke allltid noen klar sammenheng mellom radiologiske funn og kliniske symptomer. Iblant kan kliniske tegn og symptomer på artrose være tilstede uten radiologiske funn og vice versa. 

Undersøkende lege vil i sin kliniske undersøkelse være på utkikk etter det som kalles et kapsulært mønster. Dette er basert på at det typisk oppstår et karakteristisk mønster av bevegelsenedsettelse assosiert med hver enkelt ledd i kroppen når leddvæske hoper seg opp i leddet. 

For eksempel er det kapsulære mønsteret for kneet definert som fleksjon, ekstensjon og rotasjon, hvor den første bevegelsen i rekken er den som er mest nedsatt.

Symptomer og kliniske tegn

Smerte og stivhet i leddene er ofte verst om morgenen eller i det man setter i gang med en ny aktivitet etter å ha vært i ro. Smerten avtar så gradvis, men vil typisk forverres igjen under og etter langvarig eller intens aktivitet.

Ved hofteleddsartrose er det typisk at smerte og stivhet er verst i det man reiser seg opp etter lengre periode i sittende stilling. Hoften føles da stiv og smertefull. og beskrives typisk som en verkende eller gnagende smerte dypt inne i leddet. Hofteleddsartrose kan også gi smerter som stråler ut mot lysken.

Vanlige symptomer:

• Smerter og stivhet i leddet
• Nedsatt bevegelighet (kapsulært mønster)
• Hevelse og væskeansamling i leddet (hydrops)
• Smerter som stråler inn mot lysken (typisk for hofteleddsartrose)

Inflammasjon og væskeansamlinger kan blusse opp med jevne mellomrom som følge av økt belastning på leddkapsel og nærliggende strukturer og føre til hevelser og ytterligere nedsatt bevegelighet i leddet.

Iblant utvikles også cyster eller benavleiringer rundt leddet. Ved artrose i kneet kan det for eksempel oppstå noe som kalles en Bakers cyste.

Behandling av artrose

Det finnes ingen kur mot artrose, men det er mulig å lindre symptomene og til en viss grad forebygge ytterligere slitasje og progresjon av sykdommen.

Regelmessig fysisk aktivitet og bevegelighetstrening vil til en viss grad kunne opprettholde funksjon og forebygge stivhet og smerter.

Det er også viktig med øvelser for å trene opp muskulaturen rundt leddet for å opprettholde styrke og funksjon. Dette bidrar til å redusere slitasje og belastning på leddet.

Vektreduksjon kan også være en viktig del av behandlingen. Vektnedgang virker forebyggende ved å redusere slitasje og belastning på leddet.

Trening på tredemølle og jogging på hardt og flatt underlag bør unngåes. Sykling og spasering i lett terreng er å foretrekke.

Fysioterapi for artrose

Fysioterapi er en viktig del av behandlingen for artrose. Fysioterapeuter organiserer opptrening og kan gi oppfølging og veiledning i forhold til daglige aktiviteter.

Fysioterapeuten vil ta i bruk ulike behandlingsformer som kan gi noe lindring av symptomene, for eksempel leddmobilisering, ulike øvelser og massasje. Jevnlig behandling og trening hos fysioterapeut er ofte en viktig del av et tverrfaglig behandlingsopplegg i forbindelse med artrose.