Idrettsskader

Idrettsskader kan deles i hovedkategoriene akutte og kronisk:

En akutt skade er et resultat av en hendelse eller ulykke som umiddelbart resulterer i merkbare symptomer. For eksempel kan et utglidning, fall, takling eller kollisjon resultere i en akutt skade. Mens noen ulykker bare er en del av sport, kan andre unngås ved å ha riktig utstyr og utstyr og spille under trygge forhold. For eksempel kan det å spille fotball på våte løv føre til å skli og falle.

En kronisk skade er langvarig. Det kan begynne som en akutt skade som ikke gror helt eller kan være forårsaket av overforbruk eller feil form. Mange idrettsutøvere spiller gjennom smerte, noe som kan føre til kroniske skader.

Forskjellige idretter har alle skader som er typiske for nettopp sin idrett og som forekommer blant utøvere av den aktuelle sporten hyppigere enn i befolkningen forøvrig.

Idrettsskader skiller seg ikke nødvendigvis nevneverdig fra skader som oppstår i andre sammenhenger, men går under betegnelsen idrettsskader nettopp fordi disse skadene forekommer hyppigst innenfor sport og idrett. Idrettsmedisin er en egen disiplin innen den tradisjonelle skolemedisinen og er også en egen spesialistutdanning for fysioterapeuter.

Hvordan oppstår idrettsskader?

Idrettsskader kan være akutte, kroniske og/eller degenerative og skyldes enten akutt skade, slitasje, repetetiv overbelastning over tid, for stor treningsmengde (overtrening) eller direkte støt og slag, som når en fotballspiller får seg en skikkelig “lårhøne”.

Skader oppstår når vev blir utsatt for belastning eller kraftanstrengelser som er større enn den aktuelle kroppsdelen strukturelt kan tåle. En skade kan dermed oppstå på et lite sekund ved akutte skader som involverer hurtig akselerasjon og når store krefter er i sving, eller skaden kan oppstå som følge av at relativt liten belastning akkumuleres over lengre tid helt til man til slutt når “smertegrensen” og skade oppstår.

Vanlige idrettsskader inkluderer blant annet muskelstrekk, kontusjoner, forstuelser, senebetennelser og andre tendinopatier, tretthetsbrudd (stressfraktur), ribbeinsbrist, skrubbsår, strekkskader, leddskader og avrivning (ruptur) av sener og leddbånd (ligamenter).

Symptomer ved akutte idrettsskader

• Smerte
• Inflammasjon
• Hevelse
• Varme
• Blåmerker (hematom)
• Rødme

Riktig Behandling av idrettsskader

Riktig behandling av idrettsskader er situasjonsbetinget og avhenger fullstendig av hva slags type skade idrettsutøveren har pådratt seg. Skadested, skademekanisme, skadens alvorlighetsgrad, samt en rekke andre individuelle hensyn er alle viktige faktorer å vurdere når man skal behandle en idrettsskade eller gi førstehjelp. Det er for eksempel IKKE alltid riktig og bruke ispose eller nedkjøling på en idrettsskade selv om dette er hovedregelen. Kompresjon er heller ikke alltid korrekt.

RICE-prinsippet

En av de vanligste prinsippene som brukes for å behandle lettere akutte skader innen sport og idrett kalles RICE prinsippet. Et akronym for Rest, Ice, Compression og Elevation. RIKE er tilsvarende på norsk. Ro, Is, Kompresjon og Elevasjon. RICE og RIKE er gode huskeregler i forhold til førstehjelp ved lette til moderate idrettsskader. Metoden hindrer skaden i å spre seg og korter på denne måten ned skadetid og tilheling. Formålet med RICE er å gi skadestedet hvile, bidra til å dempe hevelse og betennelse og til en viss grad lindre smerte. All aktivitet bør opphøre umiddelbart ved akutte skader og skadestedet bør beskyttes i henhold til (P)RICE prinsippet.

Rehabilitering etter idrettsskader

Litt avhengig av skadens art og alvorlighetsgrad bør man generelt starte et aktivt rehabiliteringsprogram så fort de akutte symptomene har dempet seg. Dette for å gjenvinne styrke, hindre tap av bevegelse i ledd og normalisere funksjon så tidlig som mulig. Rehabiliteringsøvelsene bør være spesifikke i forhold til utøverens idrett og være helhetlig og funksjonelt bygget opp med tanke på dette.

Restitusjon

Restitusjonstiden er perioden da treningseffekten realiseres. Optimal restitusjon bør derfor vektlegges minst like mye som selve treningen.

Restitusjonstiden er faktisk viktigere enn selve treningsmengden. Manglende restitusjon kan føre til en tilstand man kaller overtrening. Dette er en tilstand der treningen bidrar til at kroppen brytes ned isteden for at den bygges opp. Dette kan føre til kroniske degenerative forandringer og belastningsskader og øker risikoen for akutte skader samtidig som progresjonen stagnerer eller reverseres.

Forebygging av idrettsskader

Den beste behandlingen for idrettsskader er forebygging.

Her er en kort stikkordsliste:

•  Oppvarming
•  Variasjon
•  Restitusjon
•  Treningsmengde
•  Tenk langsiktig
•  Lytt til kroppen

Når bør du oppsøke hjelp?

Idrettsskader er vanlige og det er ikke nødvendig eller praktisk for de fleste idrettsutøvere å oppsøke helsepersonell i forbindelse med alle smerter eller skader. Hvis du har en skade som ikke blir bedre eller som forverres til tross for egenbehandling bør du likevel oppsøke profesjonell hjelp.

Du bør oppsøke helsepersonell dersom du har:

• Vansker med å bruke det skadede området (gå, løfte armen osv.)
• Manglende evne til å legge vekt på en ekstremitet
• Begrenset bevegelighet av et ledd
• Deformitet av det skadede området
• Blødning eller hudskade
• Tegn på infeksjon (feber, frysninger, svette)
• Hodepine, svimmelhet, forvirring eller tap av bevissthet etter en hodeskade