Annonse

Jumpers knee



Jumpers knee (hopperkne, patellar tendinopati) er betegnelsen på en vanlig belastningslidelse som gir smerter foran i kneet.

Skaden er vanlig blant idrettsutøvere i en rekke idretter men Jumpers knee er spesielt vanlig innen idretter der man er avhengig av god spenst og hurtige bevegelser.

Hva er årsaken til Jumpers knee?

Den store lårmuskelen (quadriceps femoris) krysser kneleddet via kneskjellet (patella) og muskelens senedel har sitt feste foran på tibia (skinnebeinet). Det er degenerative forandringer i denne senen (patellarsenen) som forårsaker smerte i forbindelse med Jumpers knee.

Quadricepsmuskelens hovedfunksjoner er ekstensjon av kneleddet og fleksjon i hofteleddet.  I forbindelse med idretter der det er nødvendig med god spenst skjer det ofte en voldsom og hurtig kraftutvikling i quadriceps.  Patellarsenen utsettes følgelig for svært store påkjenninger både ved sats og under landing.

Jumpers knee forekommer også i forbindelse med en rekke andre aktiviteter som utsetter patellarsenen for stor belastning. Alt fra styrkeøvelser som knebøy, til fotball eller løping kan forårsake patellar tendinopati. Den populære betegnelsen «Jumpers knee» er derfor noe misvisende.

Patellar tendinopati er en degenerativ tilstand som oppstår som følge av overbelastning  av patellarsenen over tid. Studier har vist at idrettsutøvere med svært høyt treningsvolum er mer utsatt for Jumpers knee.

Tidligere trodde man at Jumpers knee dreide seg om en kronisk betennelse i senen, men nyere studier har vist at dette ikke er tilfelle. Tilstanden er nå reklassifisert som en tendinose eller tendinopati. 1Det vil si at skaden er et resultat av den kumulative effekten av mange mikroskopiske mikrorifter i senevevet som følge av overbelastning over tid. Disse utvikler seg til å bli en kronisk og degenerativ tilstand når senevevet ikke får anledning til å restituere seg på vanlig måte fordi kroppens naturlige reparasjonsprosesser stadig blir avbrutt. Såkalt «failed healing». Dårlig blodforsyning i patellarsenen bidrar trolig til å hemme tilhelingen.

De to viktigste enkeltfaktorene i forhold til utvikling av Jumpers knee er:

  • For stort treningsvolum eller for hurtig økning av treningsmengde (too much too soon)

  • Mangelfull restitusjon

Følgelig forekommer jumpers knee, som de fleste andre idrettsskader, gjerne tidlig i sesongen når idrettsutøveren er ivrig etter å komme i gang igjen men ikke har den nødvendige grunntreningen inne. En rekke biomekaniske faktorer kan også bidra til patellar tendinopati blant annet nedsatt bevegelighet i ankelleddet samt stramme og/eller svake hamstrings (muskler på bakside lår)

Symptomer og kliniske tegn

Smerter ved patellar tendinopati kommer vanligvis gradvis og snikende over tid og gir smerter foran i kneet like i underkant av kneskålen

Symptomer på Jumpers knee:

  • Smerter i senefestet eller like i underkant av kneskålen som forverres ved trening og aktivitet.
  • Senevevet er palpasjonsømt (føles ømt å ta på)
  • Kneet og senen føles ofte veldig stivt om morgenen
  • Det er ofte palperbare fortykkelser i den berørte senen.
  • Hos enkelte (ca. 10%) forekommer symptomene i patellarsenens feste på oppsiden av kneskjellet istedenfor under.2

Jumpers knee rangeres i 4 forskjellige grader:

Grad 1: Moderate smerter foran i kneet som kun er tilstede ved aktivitet

Grad 2: Smerter foran i kneet både under og etter aktivitet

Grad 3: Smerten er konstant og vedvarende og svært hemmende i forhold til fysisk aktivitet

Grad 4: Ruptur (avrivning av senen)

Behandling av Jumpers knee

Ved alle belastningslidelser er det viktig at man en periode trapper ned aktiviteten som forårsaker smerten. Dette for å avlaste senen og tillate normal tilheling av det skadde vevet slik at man unngår å forverre tilstanden. Hvor lenge det er nødvendig å hvile varierer i forhold til symptomenes varighet og hvor lett symptomene fremprovoseres.

Kravene til aktivitet (spesielt blant profesjonelle idrettutøvere) må også iblant taes inn i betraktningen. Anbefalt hvileperiode kan være alt fra 2-8 uker. Man snakker da om aktiv hvile, det vil si at man kan trene på andre måter så lenge det er smertefritt.  Sykling er en aktivitet som ofte er smertefri ved Jumpers knee.

Behandling og opptrening bør starte umiddelbart etter at skaden er påvist og økes i henhold til toleranse. Det er viktig å huske på at smertefrihet ikke er det samme som skadefrihet og man må derfor øke treningsmengde og intensitet svært gradvis og forsiktig selv om man ikke lenger har vondt i kneet.

Fysioterapi

En fysioterapeut kan sette opp et tilpasset treningsprogram og gi gode råd og tips i forhold til opptrening og utførelse av øvelser samt hjelpe til med å regulere akitivtetsnivå og treningsprogresjon.

Fysioterapi for Jumpers knee består ofte i eksentriske øvelser for quadriceps, styrkeøvelser for hofte og setemuskulatur, tøyningsøvelser for leggmuskulatur, massasje, tverrfriksjoner på den affekterte senen samt behandlinger som laser og trykkbølge. Fysioterapeuten analyserer også biomekaniske faktorer som kan ha innvirkning på tilstanden. Blant annet er ofte mobilisering av ankel aktuelt i forbindelse med Jumpers knee.

Eksentrisk trening: Eksentrisk trening har dokumentert effekt for behandling av patellar tendinopati i en rekke studier, men det er uklarheter rundt doseringen og intensiteten på treningen3. Eksentrisk trening skal gi moderate smerter under utførelse for best effekt.

Trykkbølgebehandling: Studier som har undersøkt effekten av trykkbølgebehandling på jumpers knee har hatt varierende men lovende resultater. Store individuelle variasjoner samt variasjoner i dosering og hvordan behandlingen utføres komplisererer forøvrig forskningen rundt denne type behandling.

Skleroseringsbehandling: Injeksjon av skleroserende legemidler, som for eksempel polidokanol, har vist seg å ha god effekt ved patellar tendinopati og andre tendinopatier. Denne behandlingen er basert på teorien om at smerten ved patellar tendinopati stammer fra innvekst av nye blodkar i senevevet. Teorien er at det sklerosende middelet fjerner disse nye blodkarene og dermed smerten forbundet med jumpers knee.

Kortison og NSAIDs: Kortisonbehandling og behandling med betennelsesdempende legemidler frarådes ved behandling av Jumpers knee. Dette på grunn av at Jumpers knee er klassifisert som en tendinopati forbundet med degenerative forandringer og at det derfor som regel ikke eksisterer noen aktiv betennelse i de smertegivende strukturene. Disse medikamentene har kun en kortvarig smertelindrende effekt. Det finnes dessuten en del forskning som peker mot at disse midlene kan føre til vevsforandringer som forsinker tilhelingsprosessen og i tillegg kan være en risikofaktor i forhold til tilbakevendende seneskader og rupturer (avrivninger) i fremtiden.4 Enkelte betennelsesdempende legemidler øker dessuten risikoen for magesår.

 

Referanser   [ + ]

Også på Fysionett

Det er stengt for kommentarer.