Patellar tendinopati (Jumpers knee)

Patellar tendinopati, også kalt jumpers knee eller hopperkne er en vanlig belastningslidelse som gir smerter på fremsiden av kneet like nedenfor kneskålen



Patellar tendinopati er vanlig blant idrettsutøvere innenfor en rekke idretter, men kalles Jumpers knee fordi skaden forekommer hyppigst innen idretter der man er avhengig av god spenst, hurtige bevegelser og hopp.

Annonse

Hva er årsaken til Jumpers knee?

Den store lårmuskelen (quadriceps femoris) krysser kneleddet via kneskjellet (patella) og muskelens senedel har sitt feste foran på tibia (skinnebeinet). Det er degenerative forandringer i denne senen (patellarsenen) som forårsaker smerte foran i kneet i forbindelse med Jumpers knee.

Quadricepsmuskelens hovedfunksjoner er ekstensjon av kneleddet og fleksjon i hofteleddet.

I forbindelse med idretter der det er nødvendig med god spenst skjer det ofte en voldsom og hurtig kraftutvikling i denne muskelen. Patellarsenen utsettes derfor for store og plutselige belastninger både ved sats og under landing.

Patellar tendinopati forekommer også i forbindelse med en rekke andre aktiviteter som utsetter patellarsenen for stor belastning. Alt fra styrkeøvelser som knebøy, til fotball eller løping kan forårsake patellar tendinopati. Den populære betegnelsen «Jumpers knee» er derfor noe misvisende.

Patellar tendinopati er en degenerativ tilstand som oppstår som følge av overbelastning  av patellarsenen over tid. Studier har vist at idrettsutøvere med høyt treningsvolum er mer utsatt for Jumpers knee.

Tidligere trodde man at Jumpers knee dreide seg om en betennelse i senen, men nyere studier har vist at dette ikke er tilfelle. Tilstanden er nå reklassifisert som en tendinose eller tendinopati. 1 Det vil si at skaden er et resultat av den kumulative effekten av mange mikroskopiske mikrorifter i senevevet som en følge av overbelastning over tid.

Disse mikroriftene utvikler seg til å bli en kronisk og degenerativ tilstand når senevevet ikke får anledning til å restituere seg på vanlig måte fordi kroppens naturlige reparasjonsprosesser stadig blir avbrutt. Såkalt «failed healing». Dårlig blodforsyning i patellarsenen bidrar trolig også til å hemme tilhelingen.

De to viktigste enkeltfaktorene i forhold til utvikling av Jumpers knee er:

  • For stort treningsvolum eller for hurtig økning av treningsmengde (too much too soon)

  • Mangelfull restitusjon

Som de fleste andre belastningslidelser innen idrett forekommer patellar tendinopati gjerne tidlig i sesongen når idrettsutøveren er ivrig etter å komme i gang med trening igjen, men ikke har opparbeidet den nødvendige grunntreningen.

En rekke biomekaniske faktorer kan også bidra til patellar tendinopati. Blant annet nedsatt bevegelighet i ankelleddet samt stramme og/eller svake hamstrings (muskler på bakside lår)

Dersom du er under 16 år er Schlatters sykdom også en mulig årsak til knesmerter nedenfor kneskålen.

Symptomer på patellar tendinopati

Smerter ved patellar tendinopati kommer vanligvis gradvis og snikende over tid og gir smerter foran i kneet like under kneskålen

Vanlige symptomer:

  • Smerter i senefestet eller like under kneskålen som forverres ved trening og belastning.
  • Senen føles øm og vond å ta på
  • Kneet føles ofte veldig stivt om morgenen
  • Hevelse eller fortykkelse i senen.
  • Hos enkelte (ca. 10%) forekommer symptomene i patellarsenens feste på over kneskjellet istedenfor under.2

Patellar tendinopati rangeres i 4 forskjellige grader:

Grad 1: Moderate smerter foran i kneet som kun er tilstede ved aktivitet

Grad 2: Smerter foran i kneet både under og etter aktivitet

Grad 3: Smerten er konstant og vedvarende og svært hemmende i forhold til fysisk aktivitet

Grad 4: Ruptur (avrivning av senen)

Behandling for patellar tendinopati

Ved alle belastningslidelser er det viktig å trappe ned aktiviteten som forårsaker smerten. Dette for å avlaste senen og tillate normal tilheling av det skadde vevet slik at man unngår å forverre tilstanden.

Hvor lenge det er nødvendig med hvile kan variere mye og kommer blant annet an på treningsgrunnlag og skadeomfang. En fysioterapeut vil kunne gi veiledning i forhold til å styre belastning og gradvis opptrapping av aktivitet.

Kravene til aktivitet (spesielt blant profesjonelle idrettutøvere) må også iblant tas med i betraktningen. Anbefalt hvileperiode kan være alt fra 2-8 uker.

Det er da snakk om aktiv hvile, det vil si at man kan trene på andre måter så lenge det er smertefritt.  Sykling er et eksempel på en aktivitet som ofte er smertefri ved Jumpers knee.

Behandling og opptrening bør starte umiddelbart etter at skaden er påvist, og økes i henhold til toleranse. Det er viktig å huske på at smertefrihet ikke er det samme som skadefrihet og man må derfor øke treningsmengde og intensitet gradvis og forsiktig selv om man ikke lenger har vondt i kneet.

Fysioterapi for patellar tendinopati

Det er anbefalt å oppsøke en fysioterapeut så tidlig som mulig. Fysioterapeuten kan tilpasse et treningsprogram og gi gode råd og tips i forhold til opptrening og utførelse av øvelser.

Opptreningen består ofte av eksentriske øvelser for quadriceps, styrkeøvelser for hofte og setemuskulatur samt tøyningsøvelser for leggmuskulatur.

Annonse

Behandling med laser og trykkbølge er også vanlig for å fremskynde tilhelingen.

Fysioterapeuten analyserer også biomekaniske faktorer som kan ha innvirkning på tilstanden. Blant kan mobilisering av ankel ha en positiv effekt.

Eksentrisk trening

Eksentrisk trening har dokumentert effekt mot patellar tendinopati i en rekke studier, men det er uklarheter rundt dosering og intensiteten på treningen3. Eksentrisk trening skal gi moderate smerter under utførelse for best effekt.

Trykkbølgebehandling

Studier som har undersøkt effekten av trykkbølgebehandling har hatt varierende men lovende resultater. Store individuelle variasjoner samt variasjoner i dosering og hvordan behandlingen utføres komplisererer forøvrig forskningen på trykkbølgebehandling mot tendinopatier.

Skleroseringsbehandling
Injeksjon av skleroserende legemidler, som for eksempel polidokanol, har vist seg å ha god effekt ved patellar tendinopati og andre tendinopatier.

Denne behandlingen er basert på teorien om at smerten ved patellar tendinopati stammer fra innvekst av nye blodkar i senevevet. Teorien er at det sklerosende middelet fjerner disse nye blodkarene og dermed smerten forbundet med jumpers knee.

Kortison og NSAIDs

Kortisonbehandling og behandling med betennelsesdempende legemidler frarådes ved behandling av patellar tendinopati. Dette på grunn av at skaden er forbundet med degenerative forandringer og at det derfor som regel ikke eksisterer noen aktiv betennelse i de smertegivende strukturene.

Disse medikamentene har kun en kortvarig smertelindrende effekt. Det finnes dessuten en del forskning som peker mot at kortison kan føre til vevsforandringer som forsinker tilhelingsprosessen og i tillegg kan det være en risikofaktor i forhold til tilbakevendende seneskader og rupturer (avrivninger) i fremtiden.4 Enkelte betennelsesdempende legemidler øker dessuten risikoen for magesår.

Når bør du oppsøke hjelp?

Smerter i senefestet like nedenfor kneskålen er ofte forårsaket av patellar tendinopati. For best resultat er det anbefalt å oppsøke behandling så tidlig som mulig.

Dersom du har hatt vondt i 1 uke eller mer uten å bli bedre, eller ved forverring av symptomene, bør du ta kontakt med en fysioterapeut.

 

Referanser[+]

Også på Fysionett

Det er stengt for kommentarer.