Annonse

Lav FODMAP-diett – En oversikt

Lær mer om lav FODMAP-dietten. Vi ser på formålet med de ulike fasene og hva slags mat du kan spise på dietten.

Sist oppdatert:
ANNONSE

Lav FODMAP-dietten har fått stadig økende oppmerksomhet som en effektiv behandlingsmetode for irritabel tarm-syndrom (IBS) og enkelte andre sykdommer, blant annet diabetes. Men hva går dietten egentlig ut på, og hvordan kan den hjelpe?

Denne artikkelen gir oversikt over hva lav FODMAP-dietten er, samt fordeler og ulemper knyttet til en kostholdsplan med mange restriksjoner.

Hva betyr FODMAP?

FODMAP står for Fermenterbare Oligo-, Di-, Mono-sakkarider og Polyoler. Dette er en gruppe kortkjedede karbohydrater som finnes i varierende grad i ulike matvarer.

Lav FODMAP-dietten fokuserer på å redusere inntaket av denne formen for karbohydratene fordi de kan være vanskelige å fordøye og kan forårsake symptomer som oppblåsthet, gass og magesmerter.

Faser av lav FODMAP-dietten

Dietten har 3 distinkte faser som må gjennomføres med stor nøyaktighet for å få full effekt av dietten.

1. Elimineringsfasen

I denne fasen fjernes alle høy-FODMAP-matvarer fra kostholdet i 4-6 uker.

Elimineringsfasen i FODMAP-dietten er ment å “nullstille” fordøyelsessystemet ved å fjerne alle matvarer med høyt innhold av FODMAPs. Målet er å oppnå symptomlindring før man går videre til neste fase.

Ved å eliminere disse matvarene i 4-6 uke får tarmen en pause fra de fermenterbare karbohydratene som kan forårsake ubehag. Dette gir også helsepersonell som følger opp pasienten en «baseline» som i neste fase gjør det lettere å identifisere hvilke spesifikke matvarer som utløser symptomer.

2. Gjeninnføringsfasen

I denne fasen blir en og en matvaregruppe reintrodusert for å identifisere hvilke matvarer som utløser symptomer. Dette gjøres systematisk for å isolere effekten av hver enkelt matvare eller matvaregruppe.

Ved å gradvis reintrodusere matvarer og observere eventuelle symptomer kan du, og eventuelt en ernæringsfysiolog, skreddersy et langtidskosthold som balanserer ernæringsbehov med symptomkontroll.

3. Vedlikeholdsfasen

Etter å ha identifisert trigger-matvarer, tilpasses kostholdet for langvarig symptomkontroll.

Målet er å opprettholde et langsiktig balansert og næringsrikt kosthold som minimerer symptomer.

Oversikt over mat du bør unngå

Her følger noen eksempler på matvare du bør unngå på en lav FODMAP-diett. Listen er ikke fullstendig.

Dette bør du unngå

  • Hvete og rug
  • Enkelte typer frukt, for eksempel epler og pærer
  • Enkelte grønnsaker, som løk og hvitløk
  • Melkeprodukter med høyt laktoseinnhold
  • Søtningsmidler som sorbitol og mannitol

Dette kan du spise

  • Glutenfrie korn som ris og quinoa
  • Laktosefrie meieriprodukter
  • Lav-FODMAP-frukt som bananer og jordbær
  • Proteinrike matvarer som kjøtt, fisk og egg

Husk at tilberedning og prosessering kan påvirke innholdet av fermenterbare karbohydrater. For eksempel er maiskorn på boks regnet som høy FODMAP, mens naturlige maiskolber er mat med lav FODMAP.

Fordeler med lav FODMAP-dietten

Dietten gir en strukturert tilnærming til å identifisere matvarer som kan utløse ubehagelige symptomer som oppblåsthet og magesmerter.

Symptomlindring

FODMAP-dietten er spesielt utformet for å lindre symptomer knyttet til fordøyelsesproblemer som irritabel tarm-syndrom (IBS). Mange opplever en betydelig lindring av IBS-symptomer.

Bedre fordøyelse

FODMAP-dietten kan ha en positiv effekt på tarmfloraen ved å eliminere fermenterbare karbohydrater som kan forårsake ubalanse i tarmbakteriene.

Ulemper og begrensninger

Kompleksitet

Dietten kan være komplisert å følge og krever nøye og strukturert planlegging. Av ulike årsaker er det ikke alle som mestrer dette over tid. Dietten kan derfor oppfattes som vanskelig å fullføre

Mangel på viktige næringsstoffer

Siden så mange matvare må elimineres er det en viss risiko for å utelate viktige næringsstoffer og i verste fall utvikle mangelsykdommer hvis dietten ikke settes sammen på riktig måte.

Konklusjon

Lav FODMAP-dietten kan være en effektiv metode for å håndtere irritabel tarm. Det er viktig å gjennomføre den med veiledning fra helsepersonell for å sikre trygg og effektiv fullførelse. Dersom du har helseplager bør du alltid rådføre deg med lege eller ernæringsfysiolog før du begynner på en ny diett.

Merk: Denne artikkelen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell medisinsk hjelp fra lege eller ernæringsfysiolog.

Relaterte artikler