Testresultatet gir oss informasjon om testpersonens fysiske kondisjon og utholdenhet og reflekterer det kardiovaskulære systemets evne til å transportere tilstrekkelige mengder oksygen ut til cellene i kroppen ved maksimal fysisk anstrengelse.

Maksimalt oksygenopptak – normalverdier

V02-maks måles i milliliter oksygen per kilo kroppsvekt per minutt. En gjennomsnittlig utrent mann vil normalt ha en VO2-maks verdi, eller kondisjonstall, på 44 ml/kg/min. Tilsvarende for kvinner er 35 ml/kg/min.¹

VO2-maks og aerob ytelse

Kondisjonstallet er direkte knyttet til testpersonens prestasjonsevne, ytelse og utholdenhet i forbindelse med aerobe aktiviteter.

Innen ulike former for utholdenhetsidrett hvor maksimalt oksygenopptak er en viktig komponent i  forhold til optimal ytelse, som for eksempel sykling, roing, langrenn, svømming og langdistanseløp, har eliteutøverne vanligvis en svært høy VO2-maks verdi. For eksempel hadde Bjørn Dæhlie en VO2-maks verdi på 96 ml/kg/min da han var på topp. Dette var på den tiden høyeste registrerte målingen noensinne. ²

I hvor stor grad kan man påvirke sitt maksimale oksygenopptak?

VO2-maks kan forbedres gjennom kondisjonstrening og aerobe treningsaktiviteter selv om graden av trenbarhet kan varierer mye mellom individer.

Optimalisert kondisjonstrening kan gi en dobling av VO2-max hos enkelte individer mens andre ikke vil oppnå noen nevneverdig forbedring overhodet uansett treningsmengde. Noe som antyder at maksimal aerob kapasitet er knyttet til en betydelig genetisk komponent.^{3 4}

VO2-max vil av naturlige årsaker synke i takt med økende alder.

Hvorfor måler man VO2-maks?

Måling av maksimalt oksygenopptak i forbindelse med utholdenhetsidrett kan brukes som en indikator for å forutsi idrettsprestasjoner eller for å måle en utøvers treningsprogresjon.

Testen kan også brukes som en indikator i forhold til generell kardiovaskulær helse. Optimalt oksygenopptak og generelt god kondisjon er viktig i forhold til forebygging av hjerte og karsykdommer. ^5 6 7 8

Maksimalt oksygenopptak og aerob kapasitet

Når aerob treningsintensitet øker vil cellenes oksygenforbruk øke proporsjonalt, men man vil til slutt nå et punkt hvor oksygenopptaket ikke lenger klarer å holde følge med den økende intensiteten.

Dette innebærer at kroppen ikke lenger klarer å levere tilstrekkelige mengder oksygen til cellene og oksygenopptaket flater ut til tross for økende intensitet. Når dette inntreffer har har man per definisjon nådd sin maksimale aerobe kapasitet. Det nøyaktige punktet der oksygenopptaket flater ut defineres som testpersonens VO2-maks eller maksimale aerobe kapasitet.

Beregning av maksimalt oksygenopptak

Formelen som benyttes for å beregne VO2 maks er definert som produktet av hjertets minuttvolum og den arteriovenøse oksygendifferansen:

Q representer her hjertes minuttvolum , CaO2 arterielt oksygeninnhold, og CvO2 er venøst oksygeninnhold. Utifra denne ligningen kan VO2-maks beregnes dersom man kan måle disse tre faktorene under maksimal aerob treningsintensitet.

Hvordan måles V02-maks i praksis?

Nøyaktig måling av VO2-maks innebærer at testpersonen gjennomgår en fysisk anstrengelse av tilstrekkelig varighet og intensitet til at det oppnåes maksimal utnyttelse av kroppens aerobiske energisystem.

I praksis innebærer dette normalt en gradert kondisjonstest, enten på tredemølle eller på ergometersykkel, hvor treningsintensiteten gradvis økes samtidig som man måler konsentrasjonen av henholdsvis oksygen og karbondioksid i luften som inhaleres og utåndes av testpersonen.
VO2 maks oppnåes når registrert oksygenforbruk flater ut til tross for en økning i arbeidsmengde.

Det er også mulig å få et grovt estimat av VO2-maks ved å bruke ulike formler basert på høyde, vekt, hjertefrekvens og tilbakelagt distanse. Det er viktig å huske at disse kun gir et estimat og aldri vil være like nøyaktig som en faktisk test med pustemålinger.

Cooper test

En populær formel for å estimere VO2-maks er “Cooper-testen”. Dette er en test som ble utviklet av den amerikanske legen Kenneth H. Cooper i 1968 for å estimere VO2-maks blant soldater i det amerikanske forsvaret. Denne testen krever at du løper så langt du kan på 12 minutter, deretter brukes distansen du løp til å estimere VO2-maks.

Formelen for å beregne VO2-maks med Cooper-testen er som følger:

VO2-maks = (22.351 x kilometer) – 11.288

VO2-maks med treningsklokke

Enkelte treningsklokker kan estimere VO2-maks ved hjelp av algoritmer som kombinerer ulike data. For eksempel puls, aktivitetsnivå, bevegelsesmønster og demografisk informasjon (alder, kjønn, vekt og høyde).

Selv om estimatene fra treningsklokker ikke er like nøyaktige som direkte målinger av VO2-maks i et laboratorium kan de likevel gi en nyttig indikasjon på kondisjonsnivået ditt og på den måten hjelpe deg å følge med på treningsfremgangen over tid. En av treningsklokkene som har denne funksjonen er den populære Garmin Forerunner-serien.

Kan VO2 maks brukes til å forutsi idrettsprestasjoner?

Måling av maksimalt oksygenopptak og aerob kapasitet i form av VO2-maks testing er generelt ansett som en av de beste indikatorene på en persons utholdenhet og kondisjon.

Dette betyr likevel ikke at en VO2-maks kondisjonstest nødvendigvis gir noe spesifikt grunnlag for å forutsi en utøvers prestasjoner i forbindelse med konkurranser innen utholdenhetsidretter som langrenn eller langdistanseløp.  Det er ikke alltid gitt at det er utøveren som er registrert med det høyeste maksimale oksygenopptaket i forbindelse med VO2-maks testing som nødvendigvis kommer først i mål.

Aerobt potensiale

VO2-maks er kun nyttig som en indikator og det eksisterer en lang rekke andre faktorer som kan ha stor betydning for en idrettsutøvers maksimale ytelse og prestasjonsevne i konkurransesammenheng.

Blant annet er hastigheten idrettsutøveren  holder når grensen for maksimalt oksygenopptak inntreffer og utøverens laktatterskel svært viktige faktorer i forhold til prestasjonsevne i konkurransesammenheng og kan ha langt større betydning enn VO2-max verdien isolert sett. Det er derfor mer korrekt å anse VO2-maks som en idrettsutøvers maksimale aerobe potensiale.