En meniskskade forårsakes vanligvis av vridninger i kneet i forbindelse med utøvelse av idrett.

Anatomi

Menisken består av to C-formede bruskskiver som fungerer som støtdempere og bidrar til å stabilisere kneet ved bevegelse.

Meniskene danner en konkav fordypning i kneleddet. Hvert kne har to menisker som korresponderer med hver av epikondylene på femur (lårbenet). Henholdsvis på innsiden (mediale menisk) og utsiden (laterale menisk) av kneleddet.

Hvordan oppstår en meniskskade?

Akutte meniskskader forårsakes vanligvis av vridninger og ukontrollert rotasjon av kneet i forbindelse med utøvelse av idrett.

Meniskskader oppstår ofte når foten er plantet godt i bakken. Kneet er låst i stilling samtidig som det bøyes og utsettes for kraftfull vridning eller rotasjon. En typisk skadesituasjon er taklinger i fotball.

Skader på menisken kan også oppstå ved at bruskvevet i meniskene brytes ned over tid. Som regel som et resultat av slitasje forbundet med aldring eller tidligere skade.

Etterhvert som man blir eldre vil  naturlige aldringsprosesser føre til at meniskene blir nedslitt og bruskvevet blir tynnere og mindre robust. Dette kan bidra til instabilitet i kneet som igjen fører til at menisskader oppstår lettere.

Risikofaktorer

Enkelte yrker, som for eksempel snekkere, flisleggere og rørleggere er hyppigere utsatt for meniskskade. Dette fordi disse yrkene ofte innebærer mye arbeid i knestående.

Ved arbeid i knestående blir kneleddet og meniskene låst. Kreftene som virker på dem blir ikke ført videre i den biomekaniske kjeden. Alle vridninger og bevegelser  i overkropp og lår vil dermed føre til at belastning, friksjon og skjærende krefter konsentreres i menisk og kneledd.

Økende alder og utøvelse av enkelte  høyintensive idretter med stor belastning, raske vendinger og harde taklinger, som for eksempel fotball, er også forbundet med økt risiko for meniskskader. 

Langvarige meniskproblemer og meniskektomi (kirurgisk fjerning av menisk) øker risikoen for å utvikle artrose i kneleddet. I tillegg er overvekt forbundet med høyere risiko for både artrose og slitasjeskader på menisk.

På grunn av sin anatomiske plassering er det den mediale menisken på innsiden av kneet som er mest utsatt for skader. Skader på meniskene oppstår også ofte samtidig med skader på leddbånd og korsbånd i kneet.

Symptomer på meniskskade

De mest markante symptomene i forbindelse med meniskskade er smerter i kneet og hevelser ved akutte skader. Smertene er typisk lokalisert langs leddspalten, enten på utsiden eller innsiden av kneet, avhengig av hvilken menisk som er skadet.

Smertene er gjerne verst i leddets ytterstillinger. Det kan for eksempel være smertefullt å bøye seg ned på huk i tillegg til å reise seg opp igjen eller rette ut kneet.

Det er også  ofte smertefullt å strekke ut kneet fullstendig, og det kan for mange føles som om noe inne i kneet blokkerer bevegelsen eller er i ferd med å gli ut. En vanlig beskrivelse er at kneet føles ustabilt.

Ujevnheter i leddoverflatene og løse fragmenter som følge av meniskskader kan føre til låsninger og klikking i kneet.

Iblant kan deler av menisken bli revet av eller løsne som følge av slitasje eller skade. Løse fragmenter kan da komme i klem inne i kneleddet og skape låsninger som hindrer normal bevegelse.

Symptomer på meniskskade er også ofte forbundet med en følelse av at kneet gir etter ved vektbærende aktiviteter.

Vanlige symptomer ved skade på menisk

• Smerter og hevelse i kneet
• Nedsatt bevegelighet og stivhet i kneet
• Låsninger i kneet
• Problemer med å rette kneet helt ut
• Problemer med å gå ned på huk
• Smerte i kneet når man går opp eller ned trapper
• Svekket styrke i lårmuskulaturen
• Følelse av at kneet gir etter og generell instabilitet
• krepitasjoner (knirkelyder) og klikk fra kneet

Diagnostisering av meniskskade

Meniskskader diagnostiseres på bakgrunn av pasienthistorie og kliniske funn. Fysioterapeuten vil utføre spesifikke kliniske tester for å påvise skade på menisken. Ved mistanke om meniskskade kan diagnosen som regel bekreftes ved hjelp av artroskopi, MR eller ultralyd.

Behandling av meniskskade

Behandlingsforløpet ved meniskskader er avhengig av mange forskjellige faktorer.
Pasientens alder, aktivitetsnivå og skadens alvorlighetsgrad er noen av faktorene som påvirker behandlingsforløpet. Hvor vidt skaden er akutt eller ikke har også stor betydning. Behandling av akutte skader følger i utgangspunktet RICE prinsippet.

Etter akutt skade på menisken bør man ta en pause fra normal aktivitet eller idrett. Kroppens naturlige reparasjonsprosesser må få tid til å virke.

Hvile og unngåelse av smerteprovoserende aktiviteter er den viktigste enkeltfaktoren i den akutte fasen. Deretter kan man følge opp med gradvis opptrening og og opptrapping til normalt aktivitetsnivå.

Ved langvarige og degenerative skader på menisken fokuseres det på opptrening for å  gjenvinne normal funksjon og bevegelighet i kneet ved å styrke og tøye musklene rundt kneet og ved hjelp av øvelser for å trene opp balanse og stabilitet.

Dårlig blodforsyning i meniskene gjør at kroppens reparasjonsprosesser foregår i et langsommere tempo enn i andre typer vev med bedre blodforsyning.

Fysioterapi ved meniskskader

Opptrening og øvelser i forbindelse med meniskskader i kneet bør skje i regi av fysioterapeut. Tett oppfølging er spesielt viktig i etterkant av akutte meniskskader eller etter operasjoner.

For best resultat er det viktig å fortsette med øvelser også etter at symptomene på har avtatt.

Fysioterapeuten kan også sette i gang smertelindrende behandling, ulike teknikker for muskelfasilitering og gi individuell veiledning i forhold til daglige aktiviteter og idrett, hva man kan gjøre og hva man ikke kan gjøre etc…

Iblant benyttes også behandlingsformer som ultralyd, og laser i et forsøk på å stimulere mikrosirkulasjonen i vevet slik at kroppens reparasjonsprosesser går raskere.

Leger skriver ofte ut smertestillende og betennelsesdempende medisiner ved meniskskader. Dette kan være nyttig som lindrende symptombehandling i den akutte fasen, men slike legemidler bør ikke benyttes over lengre tid.

Behandling ved meniskskader bør først og fremst fokusere på langsiktig opptrening for å forbedre funksjonen i kneet.

Meniskoperasjon (meniskektomi)

Dersom fysioterapi og konservativ behandling ikke hjelper, og i tilfeller der det oppstår kroniske låsninger i kneet, sterke hemmende smerter over lang tid, eller ved betydelige degenerative forandringer vil kirurgiske inngrep ofte bli vurdert.

I den ytre tredjedelen av menisken eksisterer det tilstrekkelig blodtilførsel og en operasjon vil ofte være vellykket ved meniskskader i dette området. Dersom skaden derimot er lokalisert i en del av menisken som har vesentlig dårligere blodtilførsel er det mindre sannsynlig at en operasjon vil ha et vellykket utfall.

Ved en partiell meniskektomi bruker man artroskopisk kirurgi for å fjerne den skadde delen av menisken og løse fragmenter. Kneet kan fortsatt fungere relativt normalt selv om deler av menisken mangler.

Dersom det derimot har oppstått mer kompliserte og omfattende skader på menisken,  eller dersom delvis fjerning av menisken har vært mislykket utfører man iblant en fullstendig meniskektomi. Dette alternativet er regnet som en siste utvei da det øker risikoen for å utvikle kneleddsartrose betraktelig og fremskynder behovet for full kneprotese.¹

Er operasjon nødvendig ved meniskskader?

Ved de aller fleste degenerative meniskskader finnes det liten dokumentasjon på at kirurgiske inngrep i form av meniskektomi har noen fordelaktig effekt utover hva fysioterapi og konservativ behandling har².

En nylig studie i Finland viste at utfallet etter artroskopisk meniskektomi ved degenerative meniskskader ikke var bedre enn placebo og konservativ behandling ved oppfølgning etter 12 måneder.³

På grunn av at operasjoner alltid medfører en viss risiko og fordi fordelene ved operasjon er såpass dårlig dokumentert bør operasjoner, særlig ved degenerative meniskskader, alltid være en siste utvei etter at man har først har forsøkt fysioterapi og opptrening.

Yngre idrettsaktive personer med kompliserte akutte meniskskader kan iblant få utført meniskreparasjon for å forebygge instabilitet og tidlige artroseforandringer i kneet.  Ved mindre meniskskader der riften i er under 3 mm i størrelse opereres det svært sjelden.

Prognosen etter meniskreparasjon er best i forhold til meniskreparasjon ved akutte skader hos yngre og aktive personer, mens eldre og mer stillesittende personer ofte har et dårligere utfall etter operasjon. Meniskreparasjon har en bedre langsiktig prognose en meniskektomi⁴.

 Opptrening og øvelser etter meniskskade