Vektnedgang har tradisjonelt handlet om å spise mindre og bevege seg mer. Men hva om det var mulig å gå ned i vekt uten å måtte trene, telle kalorier eller følge en streng kaloribegrenset diett? Ny forskning tyder på at en spesiell gruppe celler i hjernen kan åpne for nettopp denne muligheten.

En fersk studie gjennomført av et forskerteam ved Institute for Basic Science i Korea og publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Metabolism har forsket på mus med mål om finne ut mer om hvordan hjernen regulerer kroppsvekt.

Hva har forskerne oppdaget?

Forskerne har oppdaget at en gruppe celler i hjernen som kalles GABRA5 kan fungere som en slags “bryter” som regulerer kroppsvekten vår. Når gener som regulerer aktiviteten i disse cellene “slukkes” setter dette fart på fettforbrenningen og fører til vektnedgang uavhengig av om det eksisterer et kaloriunderskudd eller ikke.¹

De proteinkodende genene som regulerer denne prosessen befinner seg i en del av hjernen som kalles hypothalamus. Denne delen av hjernen er blant annet ansvarlig for å regulere appetitt og energiforbruk. Når forskerne, ved hjelp av en teknikk som kalles “gene silencing”, manipulerte disse cellene hos mus klarte dyrene å gå ned i vekt uten å redusere kaloriinntaket.

Det ble også oppdaget en annen viktig faktor i dette bildet, nemlig astrocytter. Disse cellene kan dempe aktiviteten til GABRA5, noe som kan føre til vektøkning. Forskerne fant en måte å omgå dette på. Dette gir håp for fremtidige fedmebehandling.

Fremtidens fedmebehandling?

Denne oppdagelsen kan potensielt føre til utvikling av nye behandlingsmetoder for overvekt og fedme som ikke krever at pasienten teller kalorier eller må spise mindre for å gå ned i vekt. Dette kan potensielt bli en game-changer for overvektige personer som har forsøkt å gå ned i vekt med mer tradisjonelle metoder uten å lykkes.

Diskusjon

Enkelte vil kanskje stille spørsmål om hvor etisk forsvarlig det er å manipulere gener i forbindelse med en så grunnleggende biologisk prosess som vektregulering. Noen kan argumentere for at dette er “unaturlig” og at vi bør fokusere på mer “naturlige” metoder, som kaloribegrenset kosthold og trening.

Men medisiner som Wegovy og Saxenda brukes allerede i dag for å behandle overvekt. Disse virker ved å etterligne hormoner i kroppen som regulerer appetitt og fordøyelse. Dette er også en måte å “lure” kroppen på.

Naturlige metoder som regulering av kosthold og trening har likevel den fordelen at de er godt etablert og tilgjengelige for de fleste. Dessuten har de flere helsefordeler utover vektregulering. De fremmer også en varig endring til en sunnere livsstil.

På den annen side kan genmanipulering eller andre bioteknologiske metoder tilby en mer umiddelbar løsning for de som sliter med alvorlige vektproblemer, og som kanskje har prøvd andre metoder uten suksess. Disse metodene kan også potensielt være livreddende for de med medisinske tilstander som gjør vektregulering ekstra utfordrende.

Det ideelle scenariet er kanskje en kombinasjon av flere tilnærminger. Genmanipulering kan i enkelte tilfeller brukes som en del av en helhetlig behandlingsplan som også inkluderer kosthold og fysisk aktivitet. På denne måten kan vi dra nytte av det beste fra begge verdener, samtidig som vi tar hensyn til de etiske og helsemessige implikasjonene av hver metode.

Konklusjon

Selv om forskningen fortsatt er i et veldig tidlig stadium gir denne studien håp om at det kan finnes en effektiv måte å behandle fedme på uten at det nødvendigvis er behov for å spise mindre eller gå på diett.