Innhold
- Hvilke målsetninger har rehabiliteringen etter en meniskskade?
- Hvor tidlig kan man begynne opptrening?
- Opptrening i den akutte fasen etter meniskoperasjon
- Når kan jeg begynne med vektbærende aktiviteter etter meniskskade?
- Progresjon og belastning
- Er operasjon nødvendig?
- Vanlige øvelser etter meniskskade
- Hjelpemidler under rehabilitering
- Tidsperspektiv
- Utvalgte produkter
Opptrening etter en meniskskade består av øvelser for å gjenvinne styrke, stabilitet og normal funksjon og bevegelighet i kneet. Målet er at du skal kunne returnere til et normalt aktivitetsnivå så tidlig som mulig.
Tidlig opptrening kan bidra til å forebygge slitasje og degenerative forandringer som ofte oppstår i forbindelse med meniskskader og etter meniskoperasjoner.
👉 Les også: Meniskskade- symptomer, årsaker og behandling 🏥
Hvilke målsetninger har rehabiliteringen etter en meniskskade?
Hovedmålet med rehabiliteringen etter en meniskskade er å gjenopprette normal funksjon i kneet så raskt som mulig, slik at man kan returnere til vanlige aktiviteter og trening.
Rehabiliteringen fokuserer på:
- Reduksjon av smerte og hevelse
- Gjenvinne full bevegelighet og normalt bevegelsesutslag i kneet
- Styrke muskulaturen rundt kneet, spesielt quadriceps og hamstrings
- Forbedre stabilitet og balanse i kneet
- Normalisere gangmønster, først med krykker og gradvis øke belastning
Hvor tidlig kan man begynne opptrening?
Opptreningen bør starte tidlig, helst umiddelbart etter skade eller operasjon. Dette bør skje med tett oppfølging av fysioterapeut som kan gi individuelle råd og tilpasse øvelsene. Progresjon og belastning må tilpasses den enkeltes toleranse for å unngå smerter og hevelse.
Fysioterapeuten vil gi deg veiledning i forhold til øvelser, optimal progresjon og rett belastning i rehabiliteringsfasen.
Opptrening i den akutte fasen etter meniskoperasjon
I den akutte fasen etter en meniskoperasjon bør man la kneet hvile i opptil 48 timer før man begynner med øvelser og ellers følge RICE-prinsippet. Tilstrekkelig hvile er viktig i denne tidlige tilhelingsfasen.
Bevegeligheten i kneet vil som regel være nedsatt og normal muskelaktivering og muskelstyrke vil være svekket på grunn av hevelse og smerte i denne akutte fasen. I de første 48 timene bør man derfor ha fokus på å kontrollere disse symptomene.
Bevegelse og muskelfunksjon vil gradvis forbedres etterhvert som smerte og hevelse går tilbake. Kneet kan bøyes og strekkes forsiktig nesten umiddelbart etter operasjon, men bør ikke belastes eller bære vekt.
Dersom du har gjennomgått operasjon i forbindelse med degenerativ eller akutt meniskskade bør du begynne med lett passiv mobilisering og strekke og bøye øvelser i kneet umiddelbart etter operasjon. Dette bidrar til å bevare funksjon i kneleddet ved å hindre at kneet stivner til. Disse øvelsene bør gjøres flere ganger daglig under veiledning av fysioterapeut.
I den første fasen av opptreningen fokuseres det på isometriske styrkeøvelser for å reaktivere lårmuskulaturen (primært quadriceps og hamstrings) samt å gradvis gjenvinne normalt leddutslag i ekstensjon og fleksjon.
Etter en meniskoperasjon må man normalt vente noe lenger enn ved ikke-operative meniskskader før man kan begynne med opptrening i form av vektbærende aktiviteter. Avlastning med krykker er nødvendig de første dagene etter operasjon.
Når kan jeg begynne med vektbærende aktiviteter etter meniskskade?
En rekke individuelle faktorer avgjør hvor tidlig man kan begynne med opptrening og vektbærende aktiviteter etter en meniskskade. Blant annet:
- Skadens alvorlighetsgrad
- Alder og allmenntilstand
- Aktivitetsnivå før skade
- Omfanget av eventuell meniskoperasjon
Progresjon og belastning
Det finnes ingen fasit i forhold til optimal opptrening etter meniskskade, kun retningslinjer. Progresjon i treningintensitet og belastningsnivå må alltid tilpasses i forhold til den enkeltes toleranse og belastningen bør økes gradvis, men man bør generelt komme igang med opptrening og delvis vektbæring så tidlig som mulig etter operasjon eller skade.1 Vektbæring bør trappes gradvis opp i henhold til toleranse.
Hvor tidlig man kommer igang med bevegelse og opptrening har stor betydning for hvor lang tid det tar før man kan vende tilbake til idrett eller normal aktivitet.
Belastningen må ikke være så stor at det oppstår smerter og hevelser i kneet under eller etter øvelser. Opptrening skal være relativt smertefri og dersom man kjenner kraftig smerte under utførelse av øvelser bør belastningen reduseres.
Er operasjon nødvendig?
Det er verdt å merke seg at flere nylige studier antyder at operativ behandling av degenerative meniskskader i form av meniskektomi ikke gir bedre resultater i forhold til smertenivå og funksjon i kneet enn konservativ behandling med kun opptrening og øvelser alene gjør.2 3 Hos yngre og idrettsaktive pasienter med akutte meniskskader har man forøvrig bedre resultater og vise til.4
Hos yngre aktive pasienter utføres oftere reparasjon av menisken fremfor meniskektomi for å redusere risikoen for å utvikle kneleddsartrose.
Uavhengig av om meniskskade er akutt eller degenerativ er opptrening av kneet uansett nødvendig både før og etter eventuell operasjon.
Vanlige øvelser etter meniskskade
Fase 1: dag 1 til ca. uke 3
Hamstring curl uten motstand
- Ligg på magen med begge bena utstrakt. Før hælen på det skadde kneet mot setet ved å bøye kneet
- Bøy kneet til du kjenner at trykket i kneet øker noe. Hold i noen sekunder
- Senk rolig tilbake til utgangsstillingen
Dersom denne bevegelsen gjør vondt, prøv å gjøre øvelsen uten å bøye kneet fullt så mye. Etterhvert kan man forsøke å gjøre øvelsen med lette ankelvekter som motstand.
Isometrisk øvelse for knestrekkeren (quadriceps)
- Sitt eller ligg med utstrakt ben på den skadde siden
- Stram lårmuskulaturen på fremsiden av kneet og press knehasen forsiktig ned mot gulvet.
- Hold i ca 10 sekunder, hvil i 10 sekunder og gjenta
- Hvis du føler ubehag eller smerte rundt kneskålen, prøv å legge et sammenrullet håndkle under kneet når øvelsen utføres.
Isometrisk øvelse for knebøyere (hamstrings)
- Ligg på ryggen med bøy i knærne
- Press hælen ned i gulvet ved å aktivere muskulaturen på baksiden av låret
- Hold i 5 sekunder og gjenta
Hælopptrekk med glidning
- Ligg eller sitt på gulvet eller i seng med utstrakt ben på den skadde siden.
- La hælen gli forsiktig mot setet ved å bøye kneet, hold hælen i kontakt med underlaget.
- Fortsett å bøy kneet til lett ubehag (ikke smerte) oppstår og trykket inne i kneet øker noe.
- Hold denne posisjonen i ca 10 sekunder.
- La hælen gli forsiktig tilbake til utganstillingen
Fase 2: uke 4-6
Knebøy med ball
- Stå med skulderbreddes avstand i føttene og ballen som ryggstøtte. Føttene skal peke noe ut.
- Senk forsiktig ned ved å bøye knærne. ikke bøy dypere enn 90 grader. Stopp ved smertegrensen
- Strekk ut knærne og returner til utgangstillingen.
Knebøy under 90 grader kan også utføres før det har gått 4 uker dersom dette tolereres og øvelsen er smertefri.
Ettbens knebøy med balansepute
- Stå midt på balanseputen med det skadde benet
- Senk deg forsiktig ned ved å bøy kneet
- Returner til utgangsstillingen ved å strekke ut kneet
(Forsøk først å gjøre øvelsen uten balansepute, eventuelt også med begge ben. Knebøy med ett ben bør ikke gå dypere enn 90 grader. )
Tåhev med støtte
- Stå ved en stol eller ribbevegg og støtte deg mot stolryggen
- Gå opp på tærne og hold stillingen i ca. 5 sekunder
- Senk rolig ned igjen
Øvelsen kan eventuelt utføres på step og/eller uten støtte
Sykling og svømming etter meniskskade
Daglig sykling med stasjonær treningssykkel og minimal motstand har vist seg å være en fordelaktig treningsform ved meniskskader og kan normalt påbegynnes etter ca. 4 uker.
Yngre aktive idrettsutøvere kan ofte begynne å sykle allerede før det har gått 4 uker etter en akutt meniskskade uten komplikasjoner. Stasjonære sykler av typen som brukes til spinning bør unngåes. Svømming og bassengtrening er også god trening etter meniskskade. Man bør forvøvrig unngå “froskespark” ved brystsvømming.
Fase 3: 6 uker-
Etter omtrent 6 uker med relativt forsiktig opptrening kan man gradvis begynne å øke vanskelighetsgrad og belastning og innføre mer avanserte øvelser for koordinasjon, sansemotorikk og balanse. Dette forutsetter tilnærmet normal bevegelighet i fleksjon og ekstensjon og at kneet er smertefritt.
Smertenivå må alltid være styrende og belastning må reduseres umiddelbart dersom det oppstår smerte eller hevelse i kneet. Lett ubehag er akseptabelt. Smerter og hevelser er ikke akseptabelt.
Hjelpemidler under rehabilitering
I forbindelse med rehabilitering etter en meniskskade kan ulike hjelpemidler være nyttige for å støtte kneet, redusere smerte og fremme tilheling. En av de vanligste hjelpemidlene er kneskinner og knestøtter. Disse finnes i mange varianter tilpasset ulike behov.
Stabiliserende kneskinner gir støtte og stabilitet til kneet etter skade og brukes ofte etter korsbåndskader, sideligamentskader eller meniskskader.
Kneskinner forhindrer overdreven bevegelse og beskytter kneet under aktivitet. De bør likevel kun brukes som et supplement til styrketrening, ikke som en erstatning for muskulær stabilitet.
Tidsperspektiv
Det kan ta opptil 4-6 måneder med aktiv opptrening og fysioterapi før man kan returnere til full aktivitet eller idrett etter en større meniskskade eller meniskoperasjon. Mindre meniskskader som ikke opereres eller meniskektomier vil normalt ta en del kortere tid, alt ifra 4 uker til 3 måneder, forutsatt at man følger fysioterapeutens anbefalinger og er nøye med å utføre øvelser daglig.
Utvalgte produkter
Referanser
Er det et visst antall serier og repetisjoner som anbefales for disse øvelsene?