Multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose er en kronisk og uhelbredelig nevrologisk sykdom som påvirker sentralnervesystemet

Hva er årsaken til MS?

Multippel sklerose er antatt å være en autoimmun sykdom. Det vil si at immunforsvaret angriper kroppens egne celler.

Demyelinisering

Ved multippel sklerose angriper immunforsvaret en type vev som kalles myelin  som igjen er bygget opp av  en type celler som kalles gliaceller.

Myelin danner et beskyttende fettvev som punktvis omslutter nervecellene i sentralnervesystemet og ligger som et isolerende lag rundt nervetrådene. Myelinet hjelper nervecellene å sende signaler raskere og mer effektivt innad i sentralnervesystemet. Myelinet kan på mange måter sammenlignes med isolasjonen rundt en elektrisk kabel.

Når myelin brytes ned dannes det arrvev og betennelser langs affekterte nervebaner, noe som hindrer nervecellene i å effektivt sende signaler frem og tilbake mellom hverandre.  Disse arrdannelsene kalles skleroser eller lesjoner. Symptomer vil variere avhengig av hvor i nervesystemet disse lesjonene befinner seg og hvor omfattende de er. Etterhvert i sykdomsprogresjonen vil det bli flere og flere av disse sklerosene. Derav navnet Multippel sklerose.

Forekomst og klassifisering

Hvordan diagnostiseres MS?

Det finnes ingen spesifikke diagnostiske tester for påvisning av multippel sklerose. Diagnostisering av sykdommen innebærer derfor i stor grad utelukkelse av en rekke andre tilstander som kan gi lignende symptomer i en prosess som kalles differensialdiagnostisering . En grundig sykehistorie og utredning av lege og/eller legespesialist er avgjørende for å kunne stille riktig diagnose. I tillegg til å ta en grundig sykehistorie vil legen ofte utføre en rekke kliniske tester og henvise til radiologisk undersøkelse.

Lhermittes tegn

Lhermittes tegn er et klinisk funn som ofte observeres i forbindelse med multippel sklerose.

Symptomene beskrives som elektriske støt eller kriblinger som skyter nedover ryggraden, og ofte også ut i armer og ben, når nakken bøyes fremover.

Optikusnevritt

Optikusnevritt er en betennelsestilstand rundt synsnerven (nervus opticus), en samling av nervefibre som overfører visuell informasjon fra øyet til hjernen. Smerte ledsaget av midlertidige synsforstyrrelser eller synstap på det ene øyet er typiske symptomer på optikusnevritt.

Optikusnevritt er ofte forbundet med multippel sklerose. Slike betennelser på synsnerven kan i mange tilfeller være et tidlig tegn på multippel sklerose men symptomer på optikusnevritt kan også forekomme senere i sykdomsforløpet. I tillegg til MS kan optikusnevritt også observeres i forbindelse med enkelte infeksjoner eller andre autoimmune sykdommer.

De fleste gjenvinner normalt eller tilnærmet normalt syn innen noen måneder, men et delvis tap av fargesynet kan vedvare hos enkelte.

Personer med påvist optikusnevritt har om lag 50% risiko for å utvikle multippel sklerose over et livsløp.²

Risikoen for at man utvikler multippel sklerose i etterkant av påvist optikusnevritt øker ytterligere dersom en MR-undersøkelse viser demyeliniserinende  lesjoner på hjernen og ryggmarg.

MR-undersøkelse

Bildediagnostikk i form av magnetresonanstomografi (MR) brukes ofte i diagnostiseringen av MS. MR vil ofte kunne avdekke områder med demyelinisering i sentralnervesystemet. Demyeliniserte områder er synlige som små hvite eller lysegrå flekker på MR bildene.

Dawson´s fingre er et klassisk radiologisk tegn på MS. I en studie utført i 2014  ble Dawson´s fingre observert hos et flertall av personer med MS.³

Tilstedeværelsen av Dawson´s fingre alene er likevel ikke nok til å stille diagnose. I forbindelse med den radiologiske undersøkelsen ser radiologen etter tegn på demyelinisering flere steder i sentralnervesystemet. Hjerneskanning med MR brukes til å observere sykdomsprogresjon over tid.

Fremkalt respons testing

Fremkalt respons testing innebærer forskjellige former for stimulering av spesifikke nervebaner og sansesystemer for å fremkalle en respons.  Redusert eller forsinket respons kan være en indikasjon på sykdom.
Man skiller blant annet mellom auditivt fremkalt respons (hørsel), somatosensorisk fremkalt respons (berøring), motorisk fremkalt respons (muskler og bevegelsesapparat) og visuelt fremkalt respons (syn). I forbindelse med MS er visuelt fremkalt respons og somatosensorisk fremkalt respons de hyppigst brukte metodene. Ved hjelp av disse metodene kan man finne ut hvilke nervebaner sykdommen har påvirket. De brukes i tillegg til å måle sykdomsprogresjon etter etablert diagnose.⁴

Spinalvæskeundersøkelse (ryggmargsprøve)

I forbindelse med utredning for multippel sklerose kan det være nødvendig å utføre en undersøkelse av spinalvæsken. Normal spinalvæske er en klar fargeløs væske som omslutter og beskytter ryggmargen.

Spinalvæske fra ryggmargen hentes ut ved hjelp av et inngrep som kalles lumbalpunksjon. Lumbalpunksjon, også kalt spinalpunksjon, innebærer at en tynn kanyle føres inn i nedre del av ryggen og punkterer hinnen som omgir ryggmargen.
En liten mengde spinalvæske trekkes så ut gjennom kanylen og blir deretter testet for antistoffer og proteiner som kan indikere en unormal immunrespons.

Inngrepet er normalt ikke smertefullt utover  selve nålestikket og det gis vanligvis ikke bedøvelse, men for enkelte kan inngrepet likevel oppleves som vondt eller ubehagelig. Det eksisterer også en viss risiko for hodepine som oppstår dager eller uker etter selve inngrepet.⁵

Selv om det foreligger mistanke om MS er det ikke alltid nødvendig og gjennomføre en spinalvæskeundersøkelse. Ofte kan diagnose stilles på bakgrunn av nevrofysiologiske undersøkelser og andre diagnoseverktøy. En erfaren lege vil kunne avgjøre om en lumbalpunksjon er nødvendig basert på pasientens sykehistorie og kliniske funn.

Blodprøver

Multippel sklerose kan ikke påvises ved hjelp av blodprøver men legen kan bestille blodprøver for å utelukke andre tilstander som er forbundet med lignende symptomer

Når bør man oppsøke lege?

Dersom man opplever symptomer som er typiske for MS bør man oppsøke lege omgående for undersøkelse og eventuelt videre utredning.

For å få bekreftet diagnosen må legen å finne lesjoner i mer enn ett område av det sentrale nervesystemet. Lesjonene må i tillegg ha oppstått minst en måned fra hverandre i tid, og alle andre mulige årsaker til symptomene må utelukkes.

Behandlingen av multippel sklerose bør påbegynnes så tidlige som mulig for å begrense omfanget og graden av nerveskader. Det er derfor viktig at symptomer taes på alvor slik at sykdommen oppdages i en tidlig fase.

Symptomer på MS

Symptomer på MS varierer mye fra person til person og kan i utgangspunktet oppstå nesten hvor som helst i kroppen, de kan derfor ofte være vanskelig å skille fra symptomer forbundet med en rekke andre sykdomstilstander. Symptomene kan også endre seg mye underveis i sykdomsforløpet.

Noen symptomer på MS kan være:

• Synsforstyrrelser (tåkesyn, dobbeltsyn eller flekker i synsfeltet)
• Svimmelhet
• Redusert finmotorikk, koordinasjon og balanse
• Tretthet og utmattelse
• Nummenhet eller nedsatt styrke i armer og ben

I tillegg opplever en del kognitive symptomer som redusert hukommelse, konsentrasjonsvansker og generelle endringer i atferd.

Behandling for multippel sklerose

Det finnes foreløpig ingen kur mot multippel sklerose. Behandlingen fokuserer hovedsakelig på å bremse progresjonen av sykdommen og å kontrollere symptomene. Enkelte personer har såpass milde symptomer at kontinuerlig behandling ikke er nødvendig mens andre igjen har en mer aggressive former for MS (primær progressiv).

Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk,attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose.⁶

Fysioterapi

Fysioterapi kan bidra til å dempe mange av symptomene forbundet med MS. Fysioterapi kan være til hjelp for personer med MS blant annet gjennom forbedring og vedlikehold av funksjonsevne. Fysioterapi kan også være til hjelp i forhold til å få kontroll over en del av symptomene forbundet med MS.

Fysioterapi kan blant annet være til hjelp i forbindelse med:

• Balanseproblemer
• Bevegelighet og mobilitet
• Tretthet og utmattelse
• Tilpasset trening
• Smertelindring
• Muskelsvinn og styrketap
• Forflytning og daglige aktiviteter

Behandling hos fysioterapeut kan påbegynnes umiddelbart etter at diagnosen er satt. Oppfølging og behandling planlegges i samråd med fastlege og behandlende fysioterapeut i henhold til den enkeltes behov. Enkelte sykehus har også fysioterapeuter i staben som spesialiserer seg på MS-behandling.

For å få dekket utgifter til fysioterapi av HELFO er det nødvendig med henvisning fra lege. Fra og med januar 2017 ble listen over sykdommer som ga fritak fra egenandel for fysioterapi fjernet fra forskriften. Multippel sklerose var en av sykdommene på denne listen. Fra 2017 må alle som behandles hos fysioterapeut opparbeide seg frikort for egenandelstak 2 (kr 1.990,-) for å få dekket utgifter til fysioterapi uavhengig av diagnose.

Tverrfaglig samarbeid

Personer med progressiv MS og/eller mer sammensatte bør følges av et tverrfaglig team med spesialister / tjeneste der jevnlig evaluering og vurdering kan gis.

Det er dokumentert at tverrfaglig rehabilitering kan bidra til å bedre funksjon, aktivitetsnivå og deltakelse for personer med MS. ⁷

Hvis MS-symptomer gjør det vanskelig for deg å gjøre jobben din kan fysioterapeuten gjøre en funksjonsvurdering for å vurdere din funksjonsevne. En funksjonsvurdering kan blant annet utgjøre en del av grunnlaget når NAV vurderer din arbeidsevne. En funksjonsvurdering kan for eksempel være relevant dokumentasjon dersom man har søkt NAV om arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon i forbindelse med multippel sklerose.