Annonse

Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom er en samlebetegnelse som beskriver smerter foran i kneet som ikke har noen annen kjent årsak.

vondt i kneet

ANNONSE
ANNONSE

Patellofemoralt smertesyndrom, også kjent som løperkne, er en vanlig årsak til smerter foran i kneet. Tilstanden rammer ofte unge og aktive mennesker, spesielt de som driver med idretter som innebærer mye løping og hopping. Kvinner rammes dobbelt så ofte som menn. 1

Hva er patellofemoralt smertesyndrom?

Patellofemoralt smertesyndrom kjennetegnes ved smerter rundt eller bak kneskålen (patella). Smertene oppstår typisk ved aktiviteter som belaster kneet, som løping, hopping, knebøy, trappegang og sitting med bøyde knær over lengre tid.

Tilstanden skyldes som regel overbelastning over tid, men kan også utløses av direkte skade mot kneskålen. Smertene er ofte diffuse og gradvis økende. I tillegg til smerte kan man oppleve stivhet og lyder fra kneet[2][14].

Årsaker og risikofaktorer

Årsakene til patellofemoralt smertesyndrom er sammensatte. Overbelastning av kneet over tid anses som en viktig faktor. Dette kan føre til små skader på vevet rundt kneskålen.

Kjente risikofaktorer er:

  • Svake lår- og hoftemuskler
  • Ulik beinlengde
  • Plattfot eller hjulbeinthet
  • Feilstillinger i kneet
  • Tidligere skader

Anatomiske forhold som gir ugunstig belastning på kneskålen og brå økning i treningsmengde er også mulige risikofaktorer.

Smerter forbundet med patellofemoralt smertesyndrom er antatt å være et resultat av at knesskjellet (patella) av ulike årsaker ikke sporer jevnt på den underliggende leddoverflaten når benet bøyes eller strekkes (patellar maltracking). Dette kan gi økt kompresjon og skader på omkringliggende vev og brusk, og det er skade på disse strukturene som antaes å være kilden til smertene.

Stram og kort muskulatur og senestrukturer på utsiden av låret (quadriceps, tractus ilitotibialis, tensor fasciae latae, gluteus medius) er ofte ledsaget av tilsvarende svakhet i muskulaturen på innsiden av låret (vastus medialis obliquus). 

Sponset lenke

Mueller - Patella Stabilizer Knee Brace Str XL

NOK799.00  På lager
Treningspartner.no
23.mai 2024 15:12

Dette resulterer i at kneskjellet trekker mot utsiden. Nedsatt muskelstyrke samt dårlig koordinasjon og balanse mellom disse anatomiske strukturene bidrar trolig til tilstanden.

Symptomer

Hovedsymptomet er smerter foran i kneet, typisk rundt eller bak kneskålen. Det nøyaktige opphavet kan være vanskelig å lokalisere nøyaktig. Smertene forverres typisk ved aktiviteter som belaster kneet og forbedres ved hvile. Andre vanlige symptomer er:

  • Diffuse, murrende smerter i kneet
  • Gradvis økende smerter
  • Smerter når du går i trapper eller i forbindelse med knebøy, løping og hopping
  • Smerter som blir verre ved langvarig sitting med bøyde knær
  • Stivhet i kneet
  • Lyder fra kneet av typen knirke, knepping eller gnisselyder

Smertene blir som nevnt ofte forverret av å gå ned trapper eller sitte lenge stille med bøyde knær. På grunn av dette er tilstanden også kjent som ” kinokne”. Det kan også oppstå smerter i forbindelse med bilkjøring.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles som regel ved klinisk undersøkelse utført av lege eller fysioterapeut. Det gjennomføres en rekke tester for å utelukke andre tilstander som kan gi fremre knesmerter eller andre symptomer som ligner symptomene ved patellofemoralt smertesyndrom.

Chondromalacia patellae er et beslektet begrep som ofte benyttes synonymt med patellofemoralt smertesyndrom. Det er imidlertid enighet om at skader på leddbrusken mellom patella og femur må være påvist for å kunne stille diagnosen chondromalacia patellae. Diagnosen kan derfor ikke stilles med sikkerhet på bakgrunn av klinisk undersøkelse alene.

Til tross for dette er patellofemoralt smertesyndrom vanligvis en diagnose som stilles kun på bakgrunn av pasienthistorie og klinisk undersøkelse, og ikke ved hjelp av radiologisk undersøkelse. Derfor er det ukjent hvor mange med diagnosen patellafemoralt syndrom som faktisk har skader på brusken.2

Dette gjør i praksis forskjellen mellom patelleofemoralt syndrom og chondromalacia patellae til en ren teoretisk øvelse. Det er likevel antatt at de færreste personer med fremre knesmerter også har slitasje på leddbrusken (chondromalacia patella)

Behandling og øvelser

Behandlingen av patellofemoralt smertesyndrom har som mål å dempe smertene og gradvis gjenoppta normal aktivitet. I den akutte fasen er det viktig å unngå aktiviteter som provoserer og forverrer symptomer.

Videre behandling består av:

  • Styrketrening av lår- og hoftemuskulatur
  • Tøyeøvelser for stramme strukturer
  • Gradvis opptrapping av belastning
  • Justering av teknikk og treningsmengde

Spesifikke øvelser som ofte anbefales er:

  • Utfall
  • Knebøy
  • Ettbeins knebøy
  • “Clamshells”
  • Tøyning av fremside lår

Se flere øvelser her

Har du fått diagnosen patellofemoralt smertesyndrom eller plages av smerter foran i kneet bør du oppsøke fysioterapeut for råd og veiledning i forhold til opptrening og tilpassede aktiviteter.

Fysioterapeut kan bidra med manuell behandling, tilpassede øvelser og justering av treningsopplegg.

De fleste blir bra av patellofemoralt smertesyndrom dersom de mottar riktig behandling. Plagene kan imidlertid lett blusse opp igjen hvis man ikke opprettholder treningen og er bevisst på å unngå overbelastning. Behandlingstiden er vanligvis 2-3 måneder.

Styrketrening for knestrekkere

Svak quadricepsmuskulatur (knestrekkeren) er en viktig medvirkende årsak til patellofemorale smerter. Derfor utgjør styrketrening og øvelser for quadriceps ofte selve hjørnesteinen i forhold til behandling og opptrening ved patellofemoralt smertesyndrom.

Det fokuseres spesielt på styrkeøvelser for den delen av quadriceps som befinner seg på innsiden (medialt) av kneet (vastus medialis obliquus VMO). Denne muskelen er ansvarlig for siste fase av ekstensjonsbevegelsen (strekke ut kneleddet).

VMO trening for patellofemoralt smertesyndrom

VMO, eller vastus medialis obliquus, er en av de fire musklene i quadricepsmuskelen på forsiden av låret. Den er viktig for å stabilisere kneskålen og forhindre at den sklir ut til siden ved bevegelse.

Opptrening av VMO er en viktig del av behandlingen for patellofemoralt smertesyndrom. Styrkeøvelser kan bidra til å redusere smerter og forbedre funksjonaliteten.

Her er en øvelse som kan hjelpe deg med å aktivere VMO:

Isometrisk VMO-kontraksjon

  1. Stå med føttene i skulderbreddes avstand. Tærne peker litt utover.
  2. Legg hendene på hoftene.
  3. Trekk knærne inn mot hverandre, og press hælene mot gulvet.
  4. Hold denne posisjonen i 10-15 sekunder.
  5. Gjenta 10-15 ganger.

Tøyningsøvelser for Hamstrings

Tilsvarende kan en stram og kort hamstringmuskulatur, tractus iliotibialis ( senedraget på utsiden av låret) og svake hoftemuskler være en medvirkende årsak. Tøyning og styrkeøvelser for disse strukturene bør derfor taes med i opptreningen.

Hva kan fysioterapeuten gjøre?

Fysioterapeuten vil på bakgrunn av en klinisk undersøkelse kunne utforme et individuelt treningsprogram som er skreddersydd for den enkelte. Treningsprogrammet bør inneholde en gradert økning i belastning. Målrettet trening og daglige øvelser over en periode på flere måneder er nødvendig for å optimal tilheling og varig effekt.

Det kan ta opptil 6 uker eller mer med jevnlig trening før man merker en betydelig bedring. Tiden det tar før man merker en forbedring kan imidlertid variere mye fra person til person. Treningen bør foregå under jevnlig oppfølging av fysioterapeut.

Er det nødvendig med operasjon?

I svært sjeldne tilfeller kan operasjon være aktuelt. Dersom plagene forbundet med patellofemoralt smertesyndrom ikke blir bedre og går vesentlig utover generell helse og livskvalitet.

Oppsummering

Patellofemoralt smertesyndrom er en kompleks tilstand som krever en helhetlig tilnærming til behandling og forebygging. Riktig diagnose, sammen med en kombinasjon av hvile, fysioterapi, og målrettet trening, kan bidra til betydelige forbedringer. Det er avgjørende å forstå at ingen enkelt behandling virker for alle. En individuell tilnærming er nødvendig. Nøkkelelementer i denne tilnærmingen inkluderer:

Riktig diagnose

  • Medisinsk evaluering: En grundig medisinsk vurdering for å utelukke andre potensielle årsaker til knesmerter.
  • Identifisering av spesifikke årsaker: Dette kan inkludere muskulære ubalanser, biomekaniske avvik, belastningsskader, osv.

Hvile og modifikasjon av aktiviteter

  • Unngå aktiviteter som forverrer smerten: Midlertidig reduksjon eller tilpasning av aktiviteter som løping, hopping, eller lange perioder med sitting.
  • Gradvis tilbakeføring: Forsiktig gjenopptakelse av aktiviteter etter hvert som tilstanden forbedres.

Fysioterapi

  • Styrkeøvelser: Spesielt fokus på quadriceps, hamstrings, hofte stabiliserende muskler.
  • Tøyningsløvelser: Tøyning av stramme muskler som kan bidra til feiljusteringer i kneet.
  • Bevegelsesanalyse: For å korrigere eventuelle feil i gang- eller løpemønster.

Målrettet Trening

  • Stabilitetsøvelser: For å forbedre kneets stabilitet og redusere stresset på patellofemoralleddet.
  • Balansetrening: For å forbedre propriosepsjon (kroppsbevissthet) og støtte korrekt knefunksjon.

Tilleggstiltak

  • Anti-inflammatoriske tiltak: Som ising eller bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAIDs) etter råd fra helsepersonell.
  • Ergonomiske tilpasninger: Som bruk av støttesko eller ortopediske innleggssåler ved behov.

Forebygging

  • Regelmessig trening: For å opprettholde god muskelstyrke og fleksibilitet.
  • Unngå overbelastning: Være bevisst på treningsmengde og intensitet, spesielt ved økning av aktivitetsnivået.
  • Ergonomi: Bruk av riktige sko og utstyr i idretter og andre aktiviteter.

Konklusjon

Behandling og håndtering av patellafemoralt smertesyndrom krever en tålmodig og systematisk tilnærming. Samarbeid mellom pasient, fysioterapeut, og eventuelt annet helsepersonell er avgjørende for vellykket behandling. Ved å kombinere profesjonell veiledning med selvhjelpsstrategier kan det oppnås betydelig bedring og retur aktiviteter.

Referanser[+]

Kategorier Kne

Det er stengt for kommentarer.