Patellofemoralt smertesyndrom



Patellofemoralt smertesyndrom er en samlebetegnelse som beskriver smerter foran i kneet som ikke har noen annen kjent årsak.

Patellofemoralt smertesyndrom er en av de vanligste årsaken til fremre knesmerter og diagnosen utgjør omtrent en fjerdedel av alle smertetilstander i kneet. Tilstanden er vanligst i ungdomsårene og forekommer langt hyppigere blant jenter og kvinner enn blant gutter og menn.

Hvordan oppleves patellofemoralt smertesyndrom?

Symptomene konsentrerer seg vanligvis foran på kneet i området rundt kneskjellet. Det er vanlig at smerten beskrives som under kneskålen. Smerten oppstår som regel i forbindelse med aktiviteter som innebærer mye ensformig belastning av knærne som løping, jogging, sykling eller hopping.

Smertene blir ofte forverret av å gå i trapper eller sitte lenge stille med bøyde knær. På grunn av dette er tilstanden også kjent som » kinokne». Det kan også oppstå smerter ved bilkjøring.

Patellofemoralt smertesyndrom er en av flere smertetilstander i kneet som også går under den svært upresise betegnelsen «løperkne». Hevelser eller vanlige symptomer på betennelse forekommer vanligvis ikke ved patellofemoralt smertesyndrom.

Skademekanisme

Smerter forbundet med patellofemoralt smertesyndrom er antatt å være et resultat av at knesskjellet (patella) av ulike årsaker ikke sporer jevnt på den underliggende leddoverflaten når benet bøyes eller strekkes (patellar maltracking). Dette gir økt kompresjon og skader på omkringliggende vev og brusk og det er skade på disse strukturene som antaes å være kilden til smertene.

En kombinasjon av flere forskjellige faktorer kan være medvirkende til at knesskjellet ikke sporer jevnt. Stram og kort muskulatur og senestrukturer på utsiden av låret (quadriceps, tractus ilitotibialis, tensor fasciae latae, gluteus medius) er ofte ledsaget av tilsvarende svakhet i muskualturen på innsiden av låret (vastus medialis obliquus).  Dette resulterer i at kneskjellet trekker mot utsiden. Det kan også føre til økt kompresjon mellom patellae og femur. Nedsatt muskelstyrke samt dårlig koordinasjon og balanse mellom disse anatomiske strukturene bidrar trolig til tilstanden.

En rekke andre biomekaniske faktorer ser også ut til å være predisponerende. Særlig plattfothet, overpronasjon i foten og kalvbenthet (genu valgum) antaes å spille en rolle.

Ofte utvikler smertene seg gradvis som følge av repetetiv overbelastning over tid og patellofenoralt smertesyndrom er vanlig blant langdistanseløpere og syklister.

Patellofemorale smerter kan også oppstå som følge av tidligere skade i kneet eller beinet som forstyrrer bevegelsesmønstre og fører til økt slitasje. Håndtverkere og andre yrkesgrupper som tilbringer mye tid på knærne er også utsatt.

Symptomer forbundet med patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom utvikler seg vanligvis gradvis selv om symptomene i noen tilfeller kan oppstå relativt plutselig, for eksempel i etterkant av akutte idrettsskader.

  • -Det vanligste symptomet er diffus peripatellar smerte (vage smerter rundt kneskålen) og retropatellar smerte (smerte fokusert bak eller under kneskålen).
  • -Det er ofte vanskelig å lokalisere smerten helt nøyaktig. Personer med patellofemoralt syndrom vil ofte plassere hele hånden sin over fremre del av kneet eller beskrive smerten som en sirkel som omkranser patella.
  • -Det er ofte smertefullt å gå opp eller ned trapper og motbakker men smerten er i de fleste tilfeller verst når man går nedover.
  • -Det vil som regel gjøre vondt å sitte på huk. Aktiviteter som knebøy (squats), sykling og løping er ofte forbundet med smerter.
  • -Smerten beskrives vanligvis som verkende men kjennetegnes også av sporadiske episoder med skarpe smerter ved høy aktivitet eller belastning.
  • -Crepitus (knirke- eller klikkelyder) kan være til stede.
    Det vil i noen tilfeller også kunne føles som om kneet gir etter.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles som regel ved klinisk undersøkelse utført av lege eller fysioterapeut. Det gjennomføres en rekke tester for å utelukke andre tilstander som kan gi fremre knesmerter eller andre symptomer som ligner symptomene ved patellofemoralt smertesyndrom.

Chondromalacia patellae er et beslektet begrep som ofte benyttes synonymt med patellofemoralt smertesyndrom. Det er imidlertid enighet om at skader på leddbrusken mellom patella og femur må være påvist for å kunne stille diagnosen chondromalacia patellae. Diagnosen kan altså egentlig ikke stilles med sikkerhet kun på bakgrunn av klinisk undersøkelse.

Til tross for dette er patellofemoralt smertesyndrom vanligvis en diagnose som stilles kun på bakgrunn av pasienthistorie og klinisk undersøkelse og ikke ved hjelp av radiologisk undersøkelse. Derfor er det ukjent hvor mange med diagnosen patellafemoralt syndrom som faktisk har skader på brusken. Dette gjør i praksis forskjellen mellom patelleofemoralt syndrom og chondromalacia patellae til en ren teoretisk øvelse. Det er likevel antatt at de færreste personer med fremre knesmerter også har slitasje på leddbrusken (chondromalacia patella)

Behandling av patellofemoralt smertesyndrom

Forebygging er alltid den beste kuren mot plager i muskel- og skjelettapparatet. Men når symptomene først har meldt seg bør man søke hjelp så raskt som mulig og ikke vente på at symptomene skal gå over av seg selv. Har man fått diagnosen patellofemoralt smertesyndrom eller plages av smerter foran i kneet bør man oppsøke fysioterapeut for råd og veiledning i forhold til behandling og opptrening.

Taping for patellofemoralt smertesyndrom

Ulike tapemetoder som tar sikte på å korrigere kneskjellets sporing på den femorale kondylen når kneet bøyes og strekkes kan noen ganger være til nytte i de første fasene av behandlingen og gir iblant umiddelbar smertelindring. Fysioterapeuten vil ofte kunne vise deg hvordan du selv kan tape kneet for å justere instabiliteten i kneskjellet.

På lengre sikt vil øvelser for å styrke svake muskler og tøyningsøvelser for å korrigere den muskulær balansen og rette opp feilstillinger være en viktigere del av rehabiliteringen sammen med korreksjon av eventuelt andre underliggende biomekaniske faktorer. For eksempel kan det være aktuelt med ortoser for fot eller ankel for å avlaste kneet og korrigere skjevbelastninger med opphav her.

Opptrening og øvelser for patellofemoralt smertesyndrom

En rekke studier har dokumentert at styrketrening for quadriceps kan bidra til smertereduksjon og forbedret funksjon i kneet i forbindelse med patellofemoralt syndrom.

Siden svak quadricepsmuskulatur ( knestrekkeren ) kan være en viktig medvirkende årsak til patellofemorale smerter utgjør styrketrening for quadriceps ofte selve hjørnesteinen i forhold til behandling og opptrening for patellofemoralt smertesyndrom. Quadriceps stabiliserer kneskjellet ved bevegelse og en svak eller dysfunksjonell quadriceps kan føre til instabilitet. Det fokuseres spesielt på styrkeøvelser for den delen av quadriceps som befinner seg på innsiden (medialt) av kneet (vastus medialis obliquus VMO) og er ansvarlig for siste fase av ekstensjon (strekke ut kneleddet).

Tilsvarende kan stram og kort hamstringmuskulatur, tractus iliotibialis ( senedraget på utsiden av låret) og svak hofte og setemuskulatur være en medvirkende årsak. Tøyning og styrkeøvelser for disse strukturene bør derfor taes med i opptreningen.

Lege eller fysioterapeut vil utifra klinisk undersøkelse kunne utforme et individuelt treningsprogram som er skreddersydd for den enkelte. Et slikt treningsprogram bør inneholde en gradert økning i aktivitet og belastning og det vil være nødvendig å gjennomføre målrettet trening og øvelser daglig over en periode på flere måneder for å oppnå optimal tilheling og varig effekt.

Det kan ta opptil 6 uker eller mer med jevnlig trening før man merker en betydelig bedring, men tiden det tar før man merker en forbedring kan variere mye fra person til person. Treningen bør skje under veiledning fra fysioterapeut.

I svært sjeldne tilfeller kan operasjon være aktuelt dersom plagene forbundet med patellofemoralt smertesyndrom ikke blir bedre og går vesentlig utover generell helse og livskvalitet.


-Dixit, Sameer, et al. «Management of patellofemoral pain syndrome.» Am Fam Physician 75.2 (2007): 194-202.

-van der Heijden, Rianne A., et al. «Exercise for treating patellofemoral pain syndrome.» The Cochrane Library (2013).


Også på Fysionett

Det er stengt for kommentarer.