Annonse

Prolaps i ryggen

Et prolaps i ryggen er vanligvis et resultat av at en eller flere av mellomvirvelskivene nederst i ryggsøylen blir utsatt for slitasje og degenerative forandringer over tid.

Anatomi

Mellomvirvelskivene i ryggsøylen er sirkulære skiver av bindevev som ligger lagvis mellom ryggvirvlene. Disse skivene består av en geleaktig flytende kjerne (nucleus pulposus)  innkapslet i flere fibrøse lag med seigt bindevev som kalles annulus fibrosis.

Annonse

ryggvirvel

Mellomvirvelskivenes funksjon er blant annet å tillate større bevegelighet og fleksibilitet i ryggsøylen og å fungere som støtdempere mellom ryggvirvlene, noe som er med på å dempe belastninger på muskler, ledd og omkringliggende bindevev og benstrukturer.

Hvordan oppstår et prolaps i ryggen?

En skiveprolaps (ofte også kalt skiveutglidning selv om dette er noe misvisende) kan oppstå når mellomvirvelskiven har blitt utsatt for belastning og slitasje over tid slik at annulus fibrosis svekkes og den flytende kjernen flyter ut mot rotkanalen.

Hvis annulus fibrosis fortsatt er intakt oppstår det typisk en bukning i skiveveggen og dette kalles en skivebukning, men dersom annulus fibrosis punkterer fullstendig og kjerne flyter ut i rotkanalen kalles dette et prolaps. Det oppstår da en innsnevring av rotkanalen og når dette skjer kan prolapset legge press på nærliggende nervevev i rotkanalen.

En slik nerveirritasjon gir typisk intense stikkende smerter som stråler ut i beinet, noen ganger helt ned til hælen og føttene. Et symptom man på folkemunne kaller isjias. Prolaps kan også medføre en rekke andre nevrologiske symptomer. Det man kaller ryggsmerter med nerverotsaffeksjon oppstår svært ofte som følge av et prolaps, men kan også ha en rekke andre årsaker.

Skademekanisme ved skiveprolaps

Skiveprolaps forekommer vanligvis i korsryggen (nedre rygg) fordi det er her mellomvirvelsskivene blir utsatt for størst belastning og slitasje, men prolaps kan også forekomme i nakken eller andre steder i ryggen.

Alt som medfører økning av akutt eller kronisk belastning på mellolmvirvelskiven kan i teorien føre til et prolaps. Dette omfatter aktiviteter som bøying, løfting eller vridning av ryggen. Symptomer på akutt prolaps med nerverotsaffeksjon oppstår ofte i forbindelse med samtidige vri og bøyebevegelser fordi det da legges press på den delen av mellomvirvelskiven som er svakest.

 Forekomst – er prolaps i ryggen arvelig?

Et prolaps i en mellomvirvelskive er mer vanlig dersom skiven har blitt utsatt for slitasje og degenerasjon over tid, og skiveprolaps er derfor relativt uvanlig blant yngre personer, selv om det forekommer.  Men det eksisterer også en arvelig komponent som iblant kan predisponere yngre personer. Prolaps i ryggen  er likevel vanligst i aldersgruppen 30-50 år og forekommer typisk sjeldnere hos eldre personer fordi  mellomvirvelskivene hos eldre personer har svært lite væske i kjernen på grunn av aldersbetinget «uttørking». Overvekt er også en risikofaktor i forhold til skiveproblematikk og prolaps på grunn av økt belastning og større fysiske krefter som virker på mellomvirvelskivene.

Prolaps vs. isjias

Prolaps blir ofte sidestilt med isjias, men prolaps og isjias er ikke det samme og opptrer ikke nødvendigvis samtidig, selv om et prolaps ofte kan medføre symptomer på isjias. Isjias referer kun til en samling typiske symptomer som oppstår ved irritasjon av isjiasnerven. Det kan være flere ulike årsaker til at en slik irritasjon av isjiasnerven oppstår. Skiveprolaps er bare en av flere mulige årsaker.

Et prolaps i ryggen kan forekomme helt uten symptomer, dersom prolapset ikke presser mot en nerverot eller andre strukturer vil det normalt ikke gi symptomer. Mellomvirvelskivene har ingen nociceptive nervendinger og kan derfor ikke i seg selv gi opphav til smerte. Man skiller derfor mellom asymptomatisk prolaps og prolaps med nerverotsaffeksjon.

Symptomer på prolaps i ryggen

Typiske symptomer ved skiveprolaps med nerverotsaffeksjon er vanligvis en kombinasjon av smerter lokalt i ryggen i området rundt den berørte skiven og smerter og utstråling med typiske nevrologiske symptomer som følge av press på en nærliggende nerverot.

For eksempel vil en irritasjon av isjiasnerven medføre muskulære ryggsmerter lokalt i korsryggen der prolapset sitter ofte, men vil også medføre strålende smerter, nummenhet, prikking og noen ganger svekket muskulær kontroll eller lammelser langs distribusjonen til isjasnerven, dvs. ned på baksiden av låret, forbi kneet og helt ned til utsiden av foten.

Graden av symptomer kommer an på prolapsets nivå og hvor kraftig prolapset trykker på nerven. Ved et akutt prolaps med nerverotsaffeksjon vil smertene ofte være svært intense og føre til tap av muskelstyrke. Personen som rammes vil typisk ikke klare å stå oppreist eller gå de første timene etter et prolaps i ryggen.

Vanlige symptomer ved prolaps i ryggen

  • Stikkende smerter i ryggen som kan stråle nedover mot hoften eller utsiden av låret
  • Smerter intensiveres når man bøyer seg frem, hoster eller nyser
  • Strålende smerter ut i et eller begge bein
  • Smerter og andre nevrologiske symptomer som følger nervedistribusjon
  • Nummenhet og svekket muskelstyrke i et eller begge bein
  • Tap av reflekser

Et prolaps i ryggen er normalt ikke farlig og sjelden forbundet med alvorlige komplkasjoner. Men enkelte ganger kan  et prolaps føre til alvorlige smerter og symptomer.  Typisk ved et bredbaset eller sekvestrert prolaps oppstår intense strålende smerter ned i begge beina samtidig og kan til og med forårsake akutte lammelser.

Et alvorlig prolaps i ryggen kan også påvirke nervene som kontrollerer blæren og forårsake inkontinens og tap av blærekontroll. Dette kan også skje som følge av et bredbaset sekvestrert prolaps, eller et bredt prolaps i flere nivåer samtidig, og er et alvorlig nevrologisk symptom som man umiddelbart bør søke øyeblikkelig hjelp for. Heldigvis er slike alvorlige nevrologiske symptomer uvanlige i forbindelse med prolaps.

Diagnostisering

Diagnosen stilles utifra pasienthistorie, en nøyaktig beskrivelse av symptomer og klinisk undersøkelse.  Utifra beskrivelse av symptomer, en grundig klinisk undersøkelse og spesifikke tester vil fysioterapeut eller lege ofte kunne ressonnere seg frem til hvilket nivå i ryggen prolapset sitter og hvilken nerverot som er affekter. Spesielt ved typiske isjiassymptomer

Avhengig av utfallet av undersøkelsen og symptomenes varighet og alvorlighetsgrad kan lege henvise videre til radiologisk undersøkelse, spesielt ved tegn til alvorlige nevrologiske komplikasjoner og/eller svært intense smerter over lang tid.  Dersom kirurgi overveies eller man er usikker på nøyaktig hva som forårsaker alvorlige symptomer kan undersøkelse md MR eller røntgen være nødvendig.

Behandling av prolaps i ryggen

Det finnes ingen umiddelbar effektiv behandling for prolaps i ryggen og behandling fokuserer hovedsakelig på å kontrollere symptomene. Et prolaps i ryggen kan være svært smertefullt, men symptomene vil typisk trekke seg tilbake spontant i løpet av noen uker.

Det oppfordres til normal fysisk aktivitet så fort de verste akutte symptomene har gitt seg og smertenivået tillater det.  Lette spaserturer i ulendt terreng anbefales, man bør generelt unngå hardt og flatt underlag og benytte egnet fottøy med tilstrekkelig demping for å avlaste ryggen.  Sengeleie anbefales ikke og kan faktisk bidra til å forverre og forlenge tilstanden.

Behandling med smertestillende medikamenter

Ved svært intense og akutte smerter i forbindelse med prolaps i ryggen vil lege skrive ut smertestillende medisiner, men disse skal normalt kun benyttes over en kort periode til de verste smertene har gitt seg.

Fysioterapi ved prolaps i ryggen

Fysioterapi i form av forebyggende trening og øvelser for ryggen anbefales. Opptreningen bør trappes gradvis opp etterhvert som smertenivået reduseres. Man bør unngå de tyngste belastningene og ikke trene for hardt eller løfte for tungt.

Fysioterapeuten vil kunne gi smertelindrende behandling, dempe muskelspenninger, instruere i øvelser for å forebygge fremtidige ryggplager og normalisere kompensatoriske bevegelsesmønstre.

Det er svært viktig at kompensatoriske bevegelsesmønstre og smerteavvikende atferd korrigeres og at man kommer igang med stabilitetstrening og opptrening for ryggen så raskt som mulig

. Man bør fortsette med øvelser og forebyggende trening for ryggen også etter at symptomene har gitt seg.  Fysioterapeut vil også kunne gi råd og veiledning i forhold til daglige aktiviteter, korrekt ergonomi på arbeidsplass o.l.

Operasjon for prolaps

Operasjon i forbindelse med prolaps i ryggen utføres kun ved svært alvorlige eller langvarige tilfeller. Operasjoner utføres dersom det vurderes at prolapset medfører så stor skade at det er akutt fare for liv og helse, lammelse eller betydelig nedsatt funksjonsevne og livsutfoldelse.

Også på Fysionett