Som navnet antyder, er runners knee (løperkne) en svært vanlig belastningsskade blant løpere. Spesielt langdistanseløpere og ivrige joggere, men tilstanden kan likevel ramme enhver idrettsutøver som er involvert i aktiviteter som innebærer mye repetetiv bevegelse i kneleddet, for eksempel syklister.
Runners knee beskriver egentlig ikke en konkret skade, det er et samlebegrep som beskriver en rekke vanlige symptomer som oppstår i kneet som følge av repetetiv overbelastning. Svært ofte i forbindelse med løping, men både sykling, fotball, håndball og en rekke andre idretter kan gi lignende symptomer.
Hva er runners knee?
Begrepet løperkne brukes i denne sammenhengen for å beskrive smerte og irritasjon i de laterale strukturene i kneet i området der tractus iliotibialis (en tykk og bred senestruktur på utsiden av låret) krysser den laterale epikondylen på femur (lårbenet).
Begrepet brukes også vekselsvis også for å beskrive generelle verkende smerter som oppstår rundt eller like i underkant av knesskålen under eller etter aktivitet. Dette samsvarer med patellofemoralt smertesyndrom som innebærer smerter foran i kneet.
Begrepsforvirring
Rent begrepsmessig kan forskjellene mellom runners knee, patellofemoralt smertesyndrom, iliotibial bånd syndrom og tilstander som jumpers knee være vanskelig å definere tydelig og begrepene brukes i dagligtale om hverandre for å beskrive en rekke løst definerte symptomer i strukturene rundt kneet.
Dette fører til noe begrepsforvirring blant både idrettsutøvere og behandlere. Runners knee er ikke én ting, det er ikke en spesifikk klinisk diagnose. Denne teksten handler først og fremst om runners knee i betydningen iliotibialt smertesyndrom som først og fremst kjennetegnes av smerter på utsiden av kneet ved aktiviteter som løping og sykling.
Mulige årsaker til iliotibialbånd syndrom
Tidlige hypoteser forklarte symptomene som oppstår i forbindelse med iliotibialbånd syndrom ved at det oppstår friksjon når kneet bøyes mer enn 30 grader på grunn av at det iliotibiale senebåndet forflyttes bakover i forhold til den femorale epikondylen på femur (lårbenet). Når denne bevegelsen repeteres over tid kan det oppstå friksjon med medfølgende irritasjon og skade på vevet som følge av repetetiv overbelastning.
Nyere studier antyder imidlertid at iliotibialbåndets anatomiske struktur ikke tillater denne type bevegelse og dette har heller aldri blitt observert in vivo.((Fairclough, John, et al. «Is iliotibial band syndrome really a friction syndrome?.» Journal of Science and Medicine in Sport 10.2 (2007): 74-76.)) Isteden har man foreslått at skademekanismen snarere dreier seg om repetetiv kompresjon av underliggende strukturer (slimpose) og gjentatte strekk i senestrukturen.((Fairclough, John, et al. «The functional anatomy of the iliotibial band during flexion and extension of the knee: implications for understanding iliotibial band syndrome.» Journal of Anatomy 208.3 (2006): 309-316.))
Biomekaniske faktorer
Det har også blitt foreslått at forstyrrelser i den biomekaniske kjeden og svak lårmuskulatur kan føre til valgusstilling i knærne som igjen kan føre til økt belastning på det iliotibiale båndet og underliggende strukturer der hvor disse krysser kneet.((Niemuth, Paul E., et al. «Hip muscle weakness and overuse injuries in recreational runners.» Clinical Journal of Sport Medicine 15.1 (2005): 14-21.)) ((Louw, Maryke, and Clare Deary. «The biomechanical variables involved in the aetiology of iliotibial band syndrome in distance runners–A systematic review of the literature.» Physical Therapy in Sport 15.1 (2014): 64-75.))
Det er forøvrig fortsatt uklart om den smertegivende strukturen først og fremst er den underliggende slimposen eller om skaden oppstår i selve senevevet i det iliotibiale båndet.((Fairclough, John, et al. «The functional anatomy of the iliotibial band during flexion and extension of the knee: implications for understanding iliotibial band syndrome.» Journal of Anatomy 208.3 (2006): 309-316.))
Mulige skademekanismer:
- Kompresjon og repetetive strekk av senevev, slimpose mot den laterale epikondylen i kneet
- Repetetiv overbelastning over tid.
- Dysfunksjonelle bevegelsesmønstre og biomekaniske faktorer som fører til feilbelastning og økt friksjon (overpronasjon, benlengdeforskjell, svak og/eller kort hofte og lårmuskulatur, varusstilling i knær etc.)
- Dårlige sko og løpeteknikk
- Plutselige forandringer i treningsvaner og treningsmengde med manglende treningsgrunnlag.
- Lange treningsøkter på hardt og flatt underlag
- Dårlig mikrosirkulasjon i det affekterte vevet som fører til langsom tilheling av skade
Symptomer og Kliniske tegn
Runners knee er en tilstand som ofte kommer snikende over tid, og hvor man opplever en gradvis forverring av symptomene. Tilstanden forekommer omtrent like ofte hos erfarne langsdistanseløpere som hos mosjonister og joggere.
Følgende symptomer er vanlige:
- Smerte på utsiden av kneet i området hvor iliotibialbåndet passerer over den laterale epikondylen i kneet.
- Smerte forsterkes ved løping og annen aktivitet, særlig løping i nedoverbakke (men også i motbakke)
- Hvilesmerter er sjeldent men kan forekomme
- Trykkømhet i affekterte strukturer
- Høy spenning og palperbare fortykkelser i iliotibialbåndet
- Svak og/eller kort hoftemuskulatur (Tensor fasciae latae, gluteus medius)
Behandling av iliotibialbånd syndrom
Behandlingen bør fokusere på identifisering av de underliggende årsakene til at problemet oppstod og behandle disse fremfor å fokusere på symptomene alene, dette både med tanke på treningsmendge og biomekaniske faktorer.
Nedtrapping av løpetrening
Man bør ta en pause eller trappe kraftig ned på løping og andre aktiviteter som provoserer symptomene og søke veiledning av fysioterapeut dersom symptomene blir vedvarende.
Ofte går symptomene over etter en tids aktiv hvile, men en rekke faktorer kan føre til at plagene kommer tilbake etter relativt kort tid.
Den vanligste årsaken til at smertene vender tilbake og/eller blir kroniske er at man trapper opp den smertefulle aktiviteten for hurtig. Man kan likevel fortsette og trene, gjøre øvelser, spasere og være aktiv på andre måter i hvileperioden så lenge aktiviteten er smertefri.
Fysioterapi for Iliotibalt smertesyndrom
En fysioterapeut vil kunne analysere biomekaniske årsakssammenhenger og instruere i øvelser og opptrening for å korrigere eventuelle feilstillinger og dysfunksjoner. Utvalgte slyngeøvelser kan være spesielt nyttige.
Manuell bløtvevsbehandling og triggerpunktbehandling av tensor fasciae latae og gluteus maximus og medius, musklene som strammer opp iliotibialbåndet, og andre strukturer som kan være involvert inngår ofte i behandlingen. Gluteus medius og tensor fascia latae musklene har direkte innvirkning på spenningen i det iliotibiale båndet og kompresjonen av de underliggende strukturene ved bevegelse.
Enkelte fysioterapeuter vil kunne tilby behandling med trykkbølge dersom annen behandling ikke gir effekt. Individuelle råd og tips om riktig trening og forebygging av tilstanden er også noe fysioterapeuten kan hjelpe til med.
Trening og øvelser
Strekk og tøyeøvelser for det iliotibiale båndet direkte har ikke dokumentert langvarig effekt, det er ansett som mer sannsynlig at korreksjon av en rekke biomekaniske faktorer med opphav andre steder i kroppen har større effekt på tilstanden.((Falvey, E. C., et al. «Iliotibial band syndrome: an examination of the evidence behind a number of treatment options.» Scandinavian journal of medicine & science in sports 20.4 (2010): 580-587.))
Styrkeøvelser for hofteabduktorer (musklene som fører benet ut til siden) og øvelser for hoftens utadrotatorer og abduktorer har i studier vist seg å ha en viss effekt.((Fredericson, Michael, et al. «Hip abductor weakness in distance runners with iliotibial band syndrome.» Clinical Journal of Sport Medicine 10.3 (2000): 169-175.)) Styrketrening for hoftemuskulatur og knestrekkere kan kombineres med strekkøvelser.
Selvmassasjen med en foam roller vil også kunne gi noe symptomlindring og kan brukes i kombinasjon med strekk og styrkeøvelser.((Strauss, Eric J., et al. «Iliotibial band syndrome: evaluation and management.» Journal of the american academy of orthopaedic surgeons 19.12 (2011): 728-736.))
Trykkbølgebehandling
Det mangler foreløpig studier på effekten av trykkbølgebehandling for iliotibalbånd syndrom. Men klinisk erfaring og studier på lignende tilstander har vist lovende resultater.((Furia, John P., Jan D. Rompe, and Nicola Maffulli. «Low-energy extracorporeal shock wave therapy as a treatment for greater trochanteric pain syndrome.» The American journal of sports medicine 37.9 (2009): 1806-1813.))
Kortison og NSAID
Kortison er effektivt i forhold til å lindrer smertene forbundet med iliotibialbånd syndrom på kort sikt.((Gunter, P., and M. P. Schwellnus. «Local corticosteroid injection in iliotibial band friction syndrome in runners: a randomised controlled trial.» British journal of sports medicine 38.3 (2004): 269-272.)) Kortison og betennelsesdempende legemidler anbefales likevel ikke til annet enn midlertidig smertelindring og må kombineres med andre behandlingsformer for langvarig effekt.
Iliotibialbånd syndrom er normalt ikke en inflammatorisk tilstand, og kortison kan potensilet føre til vevsforandringer som øker faren for tilbakefall og ytterligere skader fordi kortison svekker vevets tåleevne.((Dean, Benjamin John Floyd, et al. «The risks and benefits of glucocorticoid treatment for tendinopathy: a systematic review of the effects of local glucocorticoid on tendon.» Seminars in arthritis and rheumatism. Vol. 43. No. 4. WB Saunders, 2014.)) Kortison kan også virke hemmende på tilhelingsprosessen og kroppens egne reparasjonsprosseser som settes i gang ved andre behandlingsformer.
Kirurgi
Bursektomi av ITB slimposen har blitt forsøkt med en viss suksess ved kronisk tilbakevendende slimposebetennelse i forbindelse med iliotibialbånd syndrom.((Beals, Corey, and David Flanigan. «A Review of Treatments for Iliotibial Band Syndrome in the Athletic Population.» Journal of Sports Medicine 2013 (2013).)) Slike operasjoner utføres normalt ikke utenom ved langvarige eller gjentatte plager som i betydelig grad går ut over daglige aktiviteter og generell livsutfoldelse.
Forebyggende tiltak for iliotibialbånd syndrom
- -Hensiktsmessig regulering av treningsmengde
- Gradvis økning av intensitet
- Fokus på god løpeteknikk
- Invester i gode tilpassede løpesko
- Unngå å løpe med overpronasjon i foten
- Regelmessige styrkeøvelser for hofteabduktorer og rotatorer.