Knesmerter kan ha mange ulike årsaker. Denne artikkelen vil ta for seg noen av de vanligste.

Anatomi

Kneet er et vektbærende ledd som daglig blir utsatt for store belastninger og friksjonskrefter. Kneets utsatte anatomiske posisjon og utforming gjør dessuten kneet svært sårbart for skader og ytre påvirkning. Kneleddet er et hengselledd og er i tillegg det største leddet i kroppen.

Kneleddet består av den nedre enden av lårbenet (femur), som ruller, glir og roterer mot den øvre enden av skinnebenet (tibia), samt kneskålen (patellae), som glir mot fremsiden av femur.

Flere store leddbånd som strekker seg mellom femur og tibia er med på å gi kneet stabilitet. Blant annet de mediale og laterale kollaterale ligamenter, samt fremre og bakre korsbånd.Kneet består også av to bueformede bruskskiver som kalles menisker, en for hver kondyl på femur.

De viktigste muskelgruppene rundt kneleddet består av den store knestrekkeren quadriceps femoris, og knebøyerne biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus.

Kneet er et funksjonelt vektbærende og viktig ledd. Mennesker er helt avhengig av normal funksjon i kneleddet for å være i stand til å utføre en lang rekke daglige aktiviteter.

Knesmerter er et vanlig symptom som rammer mennesker i alle aldre men årsakene varierer blant annet med alder og aktivitetsnivå.

Kneleddsartrose: en vanlig årsak til smerter i kneet

På grunn av kneleddets vektbærende funksjon som gjør at leddet daglige blir utsatt for store belastninger og friksjonskrefter er den vanligste årsaken til kroniske smerter i kneet og varig nedsatt funksjon slitasjegikt (artrose).

Andre revmatiske lidelser kan også gi symptomer i kneet. Dette inkluderer revmatisk artritt, traumatisk leddgikt og urinsyregikt, men kneleddsartrose er en av de aller vanligste årsakene til knesmerter ¹

Artrose rammer de fleste mennesker etterhvert som vi blir eldre. Tilstanden innebærer at den glatte bruskoverflaten i kneet slites gradvis ned over tid.

Artrose kan ramme begge knær samtidig, men normalt begynner symptomene i det dominante benet. Instabilitet som følge av leddbåndskade eller andre skader i kneet kan bidra til større belastning og friksjonskrefter på leddoverflatene i kneet å akselerere slitasjeforandringene forbundet med artrose.

Andre årsaker til knesmerter

Noen andre vanlige årsaker til smerter i kneet inkluderer:

• Prepatellar bursitt
• Meniskskade
• Patellofemoralt smertesyndrom
• Patellar tendinopati

Smerter på fremsiden av kneet etter løping dreier seg som ofte om en tendinopati i patellarsenen som følge av overbelastning over tid.

Denne type senebetennelse er normalt et resultat av en plutselig økning i treningsmengde.

Akutte årsaker til knesmerter

Akutte knesskader oppstår vanligvis i forbindelse med idrett. Vanlige idrettsskader i kneet inkluderer skader på sideleddbånd, korsbåndskader (ACL) og meniskskader.

Når akutte smerter i kne er ledsaget av betydelige symptomer på betennelse og hevelse kan det imidlertid dreie seg om leddgikt som blusser opp.

I svært sjeldne tilfeller kan det også dreie seg om en infeksjon, såkalt septisk artritt.

Andre ganger kan akutte knesmerter representerere en oppblussing av symptomer forbundet med kneleddsartrose.

Risikofaktorer

Fordi kneet er en vektbærende ledd er overvektige personer mer utsatt for vonde knær som følge av slitasjegikt. Idrettsutøvere i enkelte utsatte idretter, medfødte deformiteter, aldring og en rekke biomekaniske faktorer kan også øke risikoen for skade og slitasje i knærne.

Håndtverkere som arbeider mye i knestående uten kneputer er spesielt utsatt for slitasje og og meniskskader.

Behandling av knesmerter

Behandlingen avhenger av en rekke ulike faktorer. Blant annet smertelokalisering og intensitet, skadetype, skadens alvorlighetsgrad, alder, generell helsetilstand og generelt aktivitetsnivå. Behandling av en kneskade kan omfatte alt fra førstehjelp, opptrening og rehabilitering til fysioterapi, medikamenter, intraartikulære injeksjoner med kortison og i noen tilfeller kirurgi.

Det er svært viktig å oppsøke profesjonell hjelp med en gang smerter eller skader oppstår. Desto tidligere man kommer i gang med behandling desto lettere vil det være å gi effektiv behandling for tilstanden som gir opphav til knesmertene.

Fysioterapi

Fysioterapeuten vil kunne gi råd og veiledning som bedrer funksjon, lindrer smerter, fremskynder tilheling og forebygger ytterligere skade. Fysioterapeuten vil som regel også sette i gang et treningsprogram med øvelser for å styrke muskler og bedre kneets koordinasjon og stabilitet.

Dersom man har fått en skade eller har hatt vondt i kneet i mer enn to uker uten bedring bør man oppsøke fysioterapeut så fort som mulig for å forebygge at symptomene forverres og blir kroniske. Tidlig behandling er også viktig for å sikre optimal tilheling av eventuell kneskade.

Man bør ikke vente og regne med at smerten skal gå over av seg selv. Dersom smertene i kneet har vedvart i mer enn to uker vil de svært sjeldent gå over av seg selv.

Fysioterapi vil kunne ha en fordelaktig effekt i behandlingen av de fleste kneskader og smertetilstander i kneet.