Skulderen er et komplekst og funksjonelt ledd med god bevegelighet i alle plan, men mye av den strukturelle stabiliteten i skulderen er ofret til fordel for mobilitet og fleksibilitet.
Dette er praktisk i forhold til funksjonalitet men har sine ulemper. Skulderkomplekset som helhet er sammensatt og består også av flere andre ledd med mange bevegelige deler. Inkludert skulderbladet (skapula) og kragebeinet (clavicula). Dette medvirker til at potensialet for skader i skulderleddet er en god del større enn i mange andre ledd. Skuldersmerter er derfor en av de vanligste muskel-og skjelettplagene vi har.
Vanlige årsaker til smerter i skulderen
Skuldersmerter er som regel forårsaket av bløtvevsskader, det vil si skader på muskler, sener og leddbånd i strukturene rundt skulderleddet. Det er vanligvis snakk om belastningsskader som følge av repetetiv overbelastning.
En av de vanligste årsakene til at slike skader oppstår er at sener kommer i klem under akromionområdet i skulderen, såkalt “impingement”. Dette fører til friksjon mellom sene og knokkel som kan føre til akutt senebetennelse eller kroniske degenerative belastningslidelser.
En rekke biomekaniske faktorer kan bidra til denne typen skulderskader. Traume, dysfunksjonelle bevegelsesmønstre og muskelsmerter andre steder i skulderkomplekset forplanter seg dessuten ofte til skulderen og vice versa. Skuldersmerter forplanter seg også veldig ofte videre til nakken. Nakkeplager og skulderplager opptrer derfor ofte sammen i en slags biomekanisk “ond sirkel”.
Skulderplager forekommer veldig ofte innen idretter som svømming og håndball der skulderleddet og strukturene omkring blir utsatt for repetetive og belastende aktiviter utenfor det normale bevegelsesområdet men er også vanlig i andre sporstaktiviter. Enkelte yrker er også spesielt utsatt for vonde skuldre, som for eksempel snekkere, frisører og malere, dette på grunn av tungt og ensformig arbeid som foregår med skuldrene hevet eller over hodehøyde. Skulderplager er en av de vanligste årsakene til sykefravær og sykemelding i disse yrkene
Behandling av skuldersmerter
Vanlige bløtvevsskader i skulderen diagnostiseres og behandles normalt av lege eller fysioterapeut. Dersom det blir påvist betennelse i strukturer i skulderen vil behandlingen i første omgang gå ut på å dempe den akutte betennelsen. Legen vil ofte skrive ut betennelsesdempende legemidler eller kortisonpreparater. Man rådes som regel til å avslutte eller begrense bevegelser og aktiviteter som er smertefulle eller reproduserer symptomer. Typisk er armbevegelser over hodet.
Når betennelsen etterhvert har dempet seg vil fysioterapeuten sette opp et treningsprogram med spesifikke øvelser for å styrke omkringliggende muskulatur og normalisere funksjonen i skulderleddet. Behandlingsformer som massasje, mobilisering og tverrfriksjoner er også vanlig komplimentær behandling ved skulderskader og smerter i skulderen.
Behandling av senebetennelser i skulderen ved hjelp av ultralydsveiledede kortisoninjeksjoner har blitt mer vanlig de siste årene. Slik behandling gir ofte umiddelbar smertelindring, men den langsiktige effekten av kortisonbehandling er omdiskutert og dårlig dokumentert. Kortison svekker senevevets slitestyrke og kan derfor føre til tilbakevendende skader og kroniske smertetilstander i skulderen dersom pasienten ikke følges opp og mottar tilstrekkelig informasjon og veiledning i forhold til belastning og forebygging.
Trykkbølgebehandling er en behandlingsform som har blitt stadig vanligere ved kronisk tendinopati i skuldrene og har vist seg å være en spesielt effektiv behandlingsform for kalkskulder (kalsifiserende tendinitt) som i noen tilfeller kan erstatte kirurgi.
Uavhengig av behandlingsmodalitet er det alltid viktig med profesjonell oppfølgning og veiledning for å hindre kroniske og tilbakevendende smertetilstander i skulderen.