Spinal Stenose



Virvlene i ryggsøylen danner sammen med mellomvirvelskivene en kanal (spinalkanalen) som omkranser og beskytter ryggmargen (sentralnervesystemet) og tillater bevegelse av ryggsøylen.

Spinal stenose beskriver enhver tilstand som innebærer en innsnevring av denne kanalen, eller en innsnevring av rotkanalene der nerverøttene forlater spinalkanalen.

Innsnevring av spinalkanalen som medfører trange rotkanaler kan føre til at nervevev kommer i klem. Noe som kan gi smerteutstråling i underekstremitetene og andre nevrologiske symptomer. Spinal stenose kan forekomme både i nakken og i korsryggen, men er vanligst i korsryggen. Den vanligste formen for spinal stenose er degenerativ (slitasjebetinget) og forekommer hyppigst hos personer over 50 år.

Årsaker til Spinal stenose

Det finnes mange mulige årsaker til at det kan oppstå en innsnevring av spinal- og rotkanalene i ryggsøylen, det vil si spinal stenose. Den vanligste årsaken er degenerative forandringer forbundet med naturlig aldring.

Med økende alder vil kroppens leddbånd, leddkapsler og annet bindevev tykne til. Benutvekster (osteofytter) kan som følge av degenerative prosesser utvikle seg på ryggvirvlene og dermed bidra til innsnevringer i spinalkanalen eller rotkanalen.

Mellomvirvelskivene mellom ryggvirvlene svekkes også gradvis med tiden og taper høyde og også fasettleddene mellom ryggvirvlene blir utsatt for aldersbetinget slitasje. Alle slike slitasjeforandringer i ryggsøylen er med på å bidra til utviklingen av spinal stenose.

Andre årsaker til spinal stenose

Spinal stenose kan også ha andre årsaker. Blant annet kan revmatisk leddgikt føre til en innsnevring av spinalkanalen. Enkelte er dessuten født med trang spinalkanal. Symptomer på spinal stenose kan i disse tilfellene dukke opp i en relativt tidlig alder. En rekke medfødte strukturelle misdannelser kan føre til spinal stenose.

Instabilitet i ryggraden, eller spondylolistese, det vil si når en ryggvirvel glir fremover relativt til en annen, er nok en tilstand som kan bidra til å begrense plassforholdene i spinalkanalen.

Svulster og unormal vekst av bløtvev kan påvirke spinalkanalen direkte ved å forårsake betennelse eller ettervekst av vev inn i kanalen.

Ulykker og skader kan enten føre til forskyvelser i ryggsøylen, eller frakturer som bidrar til å innsnevre spinalkanalen og komprimere nervevev.

Diagnose

Sykehistorie sammen med klinisk undersøkelse og symptombeskrivelse vil som regel gi tilstrekkelig grunnlag for diagnosen. Diagnosen kan bekreftes ved røntgen eller MR men symptomene samsvarer ikke nødvendigvis alltid med de radiologiske funnene.

Symptomer og Kliniske tegn

Symptomer på spinal stenose oppstår som regel gradvis og intensiveres over tid og tilstanden kan ofte være symptomfri i den begynnende fasen. Det klassiske symptomet på spinal stenose er smerter i beina når man går eller står som blir bedre når man bøyer seg fremover eller setter seg ned i lutrygget stilling.

Personer med spinal stenose utvikler derfor ofte en lett fremoverlent kroppsholdning. Ofte er smerten også forbundet med nevrologiske utfall dersom stenosen forsårsaker irritasjon av en nerverot. Nummenhet, følelse av svakhet og strålende eller stikkende smerter ut i beina og noen ganger helt ut i føttene kan da oppstå.

Symptomene ved spinal stenose kan iblant være vanskelig å skille fra symptomer forbundet med isjias og prolaps. Den store forskjellen er at ved prolaps eller isjas vil en fremoverlent holdning vanligvis gjøre symptomene verre mens ved spinal stenose vil den samme bevegelsen typisk lindre symptomene.

Oversikt Symptomer:

  • Diffuse smerter i korsrygg, sete eller bein som blir verre når man går eller står
  • Symptomene avtar når man lener seg fremover eller setter seg ned
  • Nummenhet eller en følelse av svakhet i beina (beina sover)
  • Gradvis forverring av symptomer over tid

Behandling av Spinal Stenose

Spinal stenose er som regel forårsaket av slitasje og degenerative forandringrer i ryggsøylen. Disse forandringene kan ikke reverseres og behandlingen er for det meste symptomatisk og forebyggende. Det er derfor viktig å begrense spesifikke aktiviter som forverrer symptomene eller kan føre til ytterligere slitasje.

Smertelindrende medikamenter brukes ofte i behandlingen, men bruken av dem bør begrenses og oversees av lege. Andre former for smertelindring kan være akupunktur eller behandling med TENS. Men den smertestillende effekten av disse er kun midlertidig.

Vektreduksjon kan være nyttig for å avlaste og forebygge ytterligere slitasje på strukturer i ryggen som kan bidra til å forverre tilstanden. Det oppfordres ellers til generell fysisk aktivitet og moderat trening.

Fysioterapi

En fysioterapeut vil kunne instruere i øvelser og sette opp et treningsprogram for å forebygge progresjon av tilstanden og lindre symptomene. Strekkøvelser for korsryggen, sykling og spaserturer i motbakke har ofte en symptomlindrende effekt.

 

Også på Fysionett

Det er stengt for kommentarer.