Supraspinatusruptur er den medisinske betegnelsen på en avrivning (ruptur) av supraspinatusenen i skulderen.
Innhold
Anatomi
Muskelbuken på supraspinatusmuskelen befinner seg i en fordypning på toppen av skulderbladet, og senen er festet i tuberkulum majus på humerushodet. Supraspinatus er en av de fire musklene som utgjør skulderens rotatormansjett.
En av funksjonene til supraspinatus, og rotatormansjetten forøvrig, er å stabilisere skulderleddet ved å hjelpe til med å holde hodet på humerus på plass i leddskålen ved bevegelse. Supraspinatus fungerer også som hjelpemuskulatur ved abduksjon (løfte skulderen ut til siden).
Partiell og total ruptur
Supraspinatussenen er den senen i skulderen som oftest er utsatt for rupturer og andre skader. Ved en seneruptur oppstår det en rift i senen, noe som medfører avrivning av senefibre. Man skiller videre mellom partiell og total ruptur; ved en partiell supraspinatusruptur er senen bare delvis avrevet og ved en totalruptur er senen fullstendig avrevet.
Årsaker til supraspinatusruptur
Rupturer i supraspinatussenen oppstår som regel som følge av slitasje og degenerative forandringer over tid i forbindelse med belastningsskader eller som en følge av at den naturlige aldringsprosessen svekker senevevets slitestyrke.
Skademekanisme
Vanlige skademekanismer ved akutt skade er fall på utstrakt arm, voldsomme rykk i armen eller skulderluksasjoner.
Den anatomiske utformingen av skuderbladet varierer noe fra person til person og særlig utformingen av akromionprosessen har innvirkning på forekomsten av rupturer i supraspinatus. Dette på grunn av varierende plassforhold for supraspinatussenen og resten av rotatormansjetten under akromion.
Anatomiske variasjoner
Skulderbladets anatomiske utforming har som nevnt betydning i forhold til hvor utsatt supraspinatussenen er for slitasje og skade.
Akromion er klassfisert i tre anatomiske underkategorier basert på om utformingen er:
- Flat (type 1)
- Kurvet (type 2)
- Nebbformet (type 3)
Utformingen av akromion er hovedsakelig genetisk betinget. Generelt er type 2 og type 3 akromionprosesser assosiert med høyere risiko for rupturer i senene som utgjør rotatormansjetten, og supraspinatus spesielt.
Symptomer og kliniske tegn
En avrevet supraspinatussene er ikke nødvendigvis veldig smertefull, men smerte kan likevel være til stede ved spesifikke bevegelser. Særlig innadrotasjon og abduksjon.
Rupturer i forbindelse med akutte skader er som regel mer smertefulle, men det er ikke nødvendgvis supraspinatussenen som utgjør den smertegivende strukturen.
Følgende symptomer er vanlige:
-
Bevegelser over hodet kan være smertefulle
-
Smertefullt å ligge på siden med trykk på skulderen om natten
-
Smerte ved spesifikke bevegelser (abduksjon, fleksjon, innadrotasjon)
-
Impingement
-
Krepitasjoner (lyder ved bevegelse av leddet type: knirke)
-
Ofte markert muskelatrofi (redusert muskelmasse) og sterkt svekket muskelstyrke spesielt ved abduksjon (føre armen sideveis ut ifra kroppen)
Hvordan stilles diagnosen?
Dersom den kliniske undersøkelsen og sykehistorien gir mistanke om seneruptur kan MR eller røntgen benyttes for å bekrefte diagnosen. Iblant benyttes også ultralyd.
Diagnostisering av supraspinatusruptur er som regel relativt ukomplisert og fremgår ofte tydelig på bakgrunn av sykehistorien og kliniske tester. MR er som regel kun helt nødvendig dersom kirurgi vurderes. På bildet til høyre vises en ruptur av supraspinatusenen slik skaden ser ut på MR.
Behandling av supraspinatusruptur
Partielle eller totale rupturer som er forårsaket av langvarige degenerative forandringer behandles normalt konservativt med hvile, unngåelse av belastende eller smertefulle aktiviteter og øvelser for å styrke og stabilisere skulderen.
Opptrening og fysioterapi
Opptrening bør påbegynnes så snart som mulig etter at supraspinatusruptur er påvist for å bevare optimal funksjon og styrke i skulderen. Treningen bør doseres etter toleranse og bør skje under veiledning fra fysioterapeut.
Operativ behandling
Kirurgi kan være indisert ved supraspinatusruptur. Man går da inn artroskopisk og utfører en sutur av senen (syr senen tilbake på plass).
Når er operasjon nødvendig?
Hvorvidt man velger å reparere skaden kirurgisk er avhengig av en rekke individuelle faktorer, som blant annet smertegrad, alder, aktivitetsnivå og generell helse.
Ung alder, høyt aktivitetsnivå og kortvarig skadeforløp der skaden var av traumatisk art taler for kirurgisk behandling. Høy alder, degenerativ årsak og langvarig forløp taler imot.
Rehabilitering etter operasjon
Rehabilitering etter operasjon bør skjer under veiledning av fysioterapeut og har som mål å gjenopprette normal funksjon i skulderen.
Hvordan foregår rehabiliteringen?
Rehabilitering består i begynnelsen av forsiktige mobiliseringsøvelser som gradvis går over i styrkeøvelser for supraspinatus og rotatormansjetten. Fysioterapeuten vil sette opp et treningsprogram for deg.
Hvor lang tid tar det å bli frisk?
Fullstendig rehabilitering og gjenopprettelse av normal funksjon etter en ruptur av supraspinatus kan med forbehold ta opptil et halvt år eller mer.