Annonse

Tennisalbue

Lateral epikondylitt

Tennisalbue, eller lateral epikondylitt, er en svært vanlig belastningsskade som forårsaker smerter på utsiden av albuen.

Lateral Epikondylitt

Den medisinske terminologien for tilstanden som kalles tennisalbue er lateral epikondylitt. Tilstanden var i utgangspunktet  klassifisert som en senebetennelse, derav -itt endelsen, men innen pasienten oppsøker lege eller fysioterapeut har skaden svært ofte passert den akutte fasen og utviklet seg til å bli en kronisk degenerativ senelidelse.1 2 Begrepet lateral epikondylitt er derfor noe misvisende da -itt endingen antyder at det er snakk om en aktiv betennelse.

Hva er årsaken til tennisalbue?

Tennisalbue er et resultat av at senene som har sitt utspring på utsiden av albuen utsettes for overbelastning. Skaden er som regel forårsaket av repetetive ekstensjonsbevegelser og anstrengelser i håndleddet (musklene som beveger håndleddet har sitt utspring i albuen). For eksempel dårlig backhandteknikk i tennis (derav tennisalbue).

Andre eksempler på repetitive bevegelser i håndleddet som kan gi smerter i albuen er bruk av skrutrekker, maling eller skriving. Bruk av datamus kan også fremkalle symptomer på tennisalbue, eller «musearm» som det da kalles.

Tungt og ensformig arbeid

Tennisalbue er en vanlig belastningsskade i en rekke håndtverksyrker på grunn av mye tungt og ensformig arbeid som involverer skrubevegelser og/eller repetetive håndleddsbevegelser. Tennisalbue er en vanlig årsak til sykemelding i yrker som rørlegger og snekker.

Diagnose

Ved diagnostisering av tennisalbue er det viktig å identifisere aktiviteten som forårsaket tilstanden. Spesifikke kliniske tester utført av lege eller fysioterapeut bekrefter diagnosen. Diagnostisering av tennisalbue er som regel ukomplisert.

Symptomer på tennisalbue

  • Svakhet i håndleddet og problemer med å utføre enkle oppgaver og bevegelser, som å åpne en dør, plukke opp gjenstander eller håndhilse.
  • Smerte på utsiden av albuen når håndleddet bøyes tilbake (ekstensjon) mot motstand.
  • Smerte og trykkømhet i senefestene rundt den laterale epikondylen på utsiden av albuen.

Behandling av tennisalbue

Tennisalbue går ofte over av seg selv dersom tilstrekkelig hvile og avlastning tillates. Ofte holder det med en kortere hvileperiode der man avstår fra aktiviteten som forårsaket skaden i utgangspunktet.

Sykemelding kan være aktuelt i forbindelse med tennisalbue dersom man har et yrke som er av en slik art at tilstrekkelig avlastning ikke er mulig å kombinere med arbeid.

Belastningen armen utsettes for bør begrenses også etter at man er tilbake i arbeid eller idrettsaktivitet for å forebygge tilbakefall som følge av dårlige arbeidsvaner eller overbelastning i forbindelse med trening. En gradvis overgang til normal yrkesaktivitet eller idrett er anbefalt.

Behandling ved aktiv betennelse

Ved helt akutte tilfeller av tennisalbue forbundet med aktiv betennelse kan immobilisering og kompresjon av underarmen og senefestet, og i enkelte tilfeller nedisning være nødvendig en kort periode. Behandling av akutte senebetennelser i albuen bør følge RICE prinsippet.

Fysioterapi

Fysioterapeuten kan gi råd og veiledning i forhold til tilpasning av daglige aktiviteter samt instruere i opptrening og øvelser.

Eksentrisk belastning

Opptrening for tennisalbue bestårsom regel av eksentrisk trening av håndleddsekstensorene.

Eksentrisk belastning er en behandlingstilnærming med dokumentert effekt for tennisalbue og en rekke andre kroniske tendinopatier.3 4

Trykkbølgebehandling

Mange fysioterapeuter og private klinikker tilbyr i tillegg trykkbølgebehandling  som en del av behandlingsopplegget for tennisalbue i tilfeller der tilstanden ikke har respondert på konservativ behandling.

Kortison og betennelsesdempende legemidler

Medisinsk behandling av tennisalbue består ofte i utskrivning av NSAID legemidler (betennelsesdempende) for å dempe symptomer som smerte og eventuell betennelse. I noen tilfeller benytter man også injeksjonsbehandling med kortison.

Kortisoninjeksjon ved lateral epikondylitt har som regel en smertelindrende effekt på kort sikt, men kan øke risikoen for nye seneskader på lang sikt ved at kortison påvirker vevet på en måte som reduserer senens slitestyrke og toleranse, og fordi selve årsaken til problemet ikke behandles med kortison.

I dag anbefales som regel ikke kortison i behandlingen av lateral epikondylitt da langtidsvirkningene av kortisonbehandling er omdiskutert og dårlig dokumentert.5

Tendinose eller tendinitt?

Tradisjonelt har tennisalbue blitt regnet som en senebetennelse (tendinitt), og iblant eksisterer det en inflammatorisk komponent i helt akutte tilfeller, men klinisk er tennisalbue som regel karakterisert av degenerative vevsforandringer som samsvarer med tendinose.6

Tennisalbue utvikler seg til å bli en kronisk tilstand dersom senen stadig utsettes for gjentatt og repetetiv overbelastning over tid uten anledning til normal tilheling. Det som begynte som en akutt tennisalbue kan da utvikle seg til en tilstand man kaller tendinose. En form for tendinopati (seneskade) som krever en helt annen tilnærming enn tendinitt (akutt betennelse).

Behandling av tendinose skiller seg fundamentalt fra tradisjonell behandling av senebetennelser. Ved behandling av tendinose vil man fokusere på å sette i gang kroppens egne reparasjonsprosesser ved hjelp av fokusert belastning og annen stimulering av det degenererte vevet.

Eksentriske øvelser og trykkbølgebehandling er eksempler på noen av behandlingsformene som har vist seg å ha best effekt i behandlingen av tendinoser.78 I denne sammenhengen tennisalbue.

Referanser   [ + ]

Også på Fysionett

En kommentar om “Tennisalbue”

Legg igjen en kommentar