Jogging og langdistanseløp er to av de mest populære idrettsaktivitetene i verden og en flott måte å holde seg i form på.

Løping er en sport som krever relativt lite utstyr og kan bedrives nær sagt hvor som helst. Alt man trenger er gode løpesko og treningsklær. Men til tross for sine mange helsefordeler finnes det også risiko for skade i forbindelse med løping.

Forekomsten av typiske løpeskader som forårsaker smerter i kneet, smerter i hæl og fot og leggsmerter er spesielt høy i forbindelse med langdistanseløp og jogging.

Vanligvis er det snakk om typiske belastningsskader som for eksempel beinhinnebetennelse og runner´s knee (løperkne) eller akillestendinose og plantarfascitt. Ankelskader og overtråkk forekommer også relativt ofte.

Årsaker til løpeskader

For å forebygge løpeskader er det viktig å identifisere underliggende biomekaniske forstyrrelser som kan medvirke til at det oppstår skader i forbindelse med jogging eller langdistanseløp.

Dette kan være ting som plattfothet, overpronasjon av foten og lignende. Tilpassede såler og løpesko kan i noen grad forebygge belastningsskader i forbindelse med løping, men det viktigste er til syvende og sist riktig regulering av treningsmengde.

Løpeskader kan ramme både erfarne løpere som presser seg for hardt så vel som nybegynnere som øker treningsmengden for hurtig uten god nok grunntrening.

Uavhengig av hva slags skade man har pådratt seg er det viktig å lytte til kroppen. Man bør ikke løpe eller jogge med smerte og man bør være svært påpasselig med å øke treningsmengden for tidlig etter skade eller lengre tids opphold. Gamle utslitte løpesko bør dessuten skiftes ut foran hver sesong dersom man driver aktivt med løp.

Når kan man begynne å løpe igjen etter skade?

Man kan generelt begynne å løpe igjen etter skade så snart løpingen ikke lenger gir smerte. Aldri tidligere. Begynner man å øke treningsbelastningen for tidlig øker risikoen for at skadetilstanden blir kronisk og degenerativ. Man kan forøvrig fortsatt trene på andre måter eller trene andre deler av kroppen selv om man har en skade som forhindrer løpstrening.

 Hvor tidlig man kan begynne løpetrening etter skade avgjøres av 3 spesifikke faktorer

1. Skadens alvorlighetsgrad

2. Hvor lang tid man har vært borte fra løpingen

3. Opprinnelig treningsgrunnlag og erfaring som løper

 Generelt anbefales det at man bør være i stand til å spasere i minst 30 min uten smerte før man forsøker seg på løpetrening igjen etter skade.

Typiske løpeskader

Runner´s Knee (Løperkne)

Runner´s knee eller løperkne er en samlebetegnelse som omfatter flere forskjellige tilstander som gir smerter i kneet når man løper. Begrepet beskriver vanligvis smerte på utsiden og/eller fremsiden av kneet i forbindelse med løping. Runner´s knee kan inkludere patellofemoralt smertesyndrom, iliotibialt smertesyndrom og seneskader i senefestene til quadricepsmuskelen. (knestrekkeren). Begrepet har oppstått fordi dette er belastningsskader som er spesielt vanlig blant joggere og langdistanseløpere.

Plantarfascitt 

Plantarfascitt er en belastningsskade som gir smerter under foten og i hælen ved belastning og vektbærende aktiviteter. Skaden oppstår ved at bindevevet (fascien) som spenner opp fotbuen under foten og fungerer som en støtdemper for foten blir utsatt for overbelastning over tid. Dette er en vanlig belastningsskade i forbindelse med løping og ofte er dårlige sko og tilstander som plattfothet og pronasjonsfot medvirkende årsaker.

Beinhinnebetennelse

Beinhinnebetennelse er en belastningsskade som gir smerter på fremsiden og innsiden av leggen, nærmere bestemt i skinnebenet (tibia), når man løper. Beinhinnebetennelse forekommer ofte blant joggere og langdistanseløpere fordi denne delen av kroppen blir utsatt for mye ensformig og repetetiv belastning ved løping. Biomekaniske forstyrrelser som plattfothet og overpronasjon av foten øker risikoen for å utvikle beinhinnebetennelse. Dårlig fottøy er også en medvirkende årsak. Men den vanligste årsaken er at treningsmengde og intensitet økes for hurtig uten å tillate tilstrekkelig hvile og restitusjonstid.

---

Forebygging av løpeskader

– Gode løpesko med tilstrekkelig demping og støtte til fotbuen

– Husk å varme godt opp før hver treningsøkt

-Variasjon i treningen er viktig for å forebygge skader

– Tren styrke og stabilitet for ankler og knær utenom løpetrening

-Unngå hardt og flatt underlag over lengre tid

– Tillat tilstrekkelig hvile og restitusjon mellom hver treningsøkt