Annonse

Vanlige sykkelskader

De fleste sykkelskader er enten belastningsskader som utvikles gradvis over tid på grunn av repetetive bevegelser og overbelastning, eller akutte traumatiske skader som følge av fall.

Fallskader kan variere kraftig; alt fra brudd til hodeskader og sårskader. Denne type skader faller litt utenfor temaet for denne siden, men generelt bør man bruke tilgjengelig og egnet beskyttelsesutstyr for å forebygge denne type skader på best mulig måte. Bruk alltid sykkelhjelm! Bruk av albuebeskyttere kan også være hensiktsmessig.

Annonse

Vanlige skader

De vanligste skadene i forbindelse med sykling er forbundet med knesmerter. Blant de hyppigste er iliotibialt smertesyndrom og patellafemoralt smertesyndrom som gir smerter henholdsvis på utsiden og framsiden av kneet.

Senebetennelse i akillessenen og akillessenerupturer forekommer også relativt hyppig.

Smerter i korsryggen som følge av langvarige statiske stillinger på sykkelsetet samt nevropatier rundt håndleddet som følge av kompresjon av nerver i håndleddet når man hviler hendene på styret over lengre tid er også vanlige tilstander forbundet med sykling. Ensformig og statisk belastning av håndleddet kan da gi nummenhet og smerter i hånden og fingrene.

Tips for å forebygge skader

  • Korrekt justering av setehøyde, pedaler og sykkelstyre
  • Bruk egnet beskyttelsesutstyr som sykkelhjelm, sykkelhansker
  • Husk å varme godt opp før hver treningsøkt
  • Variert trening er viktig for å forebygge skader
  • Tillat tilstrekkelig hvile og restitusjon mellom hver treningsøkt
  • Strekkøvelser for leggmuskulaturen og det iliotibiale båndet kan i noen grad forebygge en del vanlige skader.
  • Styrking av quadriceps muskulaturen med spesiell vekt på det indre muskelhodet (vastus medialis obliquus)
  • Styrketrening for hofteabduktorer og setemuskulatur kan bidra til å forebygge flere vanlige skader forbundet med sykling

Tilpasning av sykkel

De fleste skader i forbindelse med sykling kan forebygges ved riktig vedlikehold og ergonomisk tilpasning av sykkelen. Styre, setet og pedalene bør alltid tilpasses den enkelte syklist. Riktig justering av sykkelen er nøkkelen til å forebygge skader. En sykkel som ikke er skikkelig tilpasset øker risikoen for skader betydelig.

Prøv å justere sykkelen slik at du sitter i en mer oppreist stilling, dette tar vekten og trykket av hendene og håndleddene. Dersom man skal kjøpe ny sykkel og er usikker på hvordan sykkelen skal justeres bør man oppsøke sykkel butikken der man kjøpte sykkelen eller et annet sertifisert sykkelverksted.

Ta ofte pause under lange ritt og endre håndstillingen på styret ofte. Skifte vekten fra midten av håndflatene til ytterkanten av håndflatene så ofte som mulig. Bruk alltid godt polstrede sykkelhansker.

Lytt til kroppen

Sykkelskader kan ramme både erfarne syklister som presser seg for hardt og nybegynnere som øker treningsmengden for raskt uten god nok grunntrening. Uavhengig av hva slags skade man har pådratt seg eller om man er skadefri er det viktig å lytte til kroppen. Syklingen skal ikke være smertefull og treningsmengden bør ikke økes for hurtig.

For tidlig opptrapping av trening

Man kan bør kun begynne å trene sykling igjen etter skade når syklingen ikke gir smerte. Aldri tidligere. Begynner man å øke treningsmengden for tidlig øker risikoen for at skadetilstanden blir kronisk og forverret. Husk at man fortsatt kan drive trening på andre måter og trene andre deler av kroppen selv om man har en skade som forhindrer sykkeltrening.

Hvor tidlig man kan begynne sykkeltrening igjen etter skade avgjøres av 3 spesifikke faktorer

1. Skadens alvorlighetsgrad
2. Hvor lang tid man er borte fra syklingen
3. Opprinnelig treningsgrunnlag og erfaring som syklist

Generelt bør man være i stand til å spasere ca. 30 min uten smerte før man forsøker seg på sykkeltrening igjen etter skade.

Noen vanlige sykkelskader

Patellofemoralt smertesyndrom

Patellofemoralt smertesyndrom innebærer knesmerter foran på kneet i området rundt kneskjellet. Smerten er ofte diffus og vanskelig og lokalisere nøyaktig.

Den eksakte årsaken til patellofemoralt smertesyndrom er ukjent, men tilstanden forekommer oftere blant idrettsutøvere som driver idrett som innebærer løping, hopping, sykling og lignende der store krefter er i sving i kneleddet. Muskulær ubalanse, feilbelastninger og en rekke biomekaniske faktorer kan bidra til tilstanden. Ved sykling kan teknikk og overdreven spissing av knærne være en medvirkende årsak.

Iliotibialt smertesyndrom

Iliotibialt smertesyndrom er en vanlig belastningsskade blant syklister. Det tydeligste symptomet er smerter på utsiden av kneet ved aktivitet.

Det iliotibiale båndet er et tykt senedrag på utsiden av låret som har sitt utspring i hoften og følger lårbeinet videre nedover til sitt feste på utsiden av kneet. Belastningsskader i det iliotibiale båndet oppstår på grunn av gjentatt friksjon og kompresjon når bandet glir over den utvendige femurkondylen i kneet. Dette fører den akutte fasen til at det oppstår en betennelsestilstand preget av smerter på utsiden av kneet.

Over tid kan skaden utvikle seg til å bli en kronisk degenerativ tilstand dersom tilstrekkelig hvile og avlastning ikke tillates. Denne tilstanden forekommer oftest blant langdistanseløpere (løperkne) men er også vanlig blant syklister på grunn av gjentatte bøy og strekk bevegelser i kneleddet.

Ulnarisnevropati

Ved nevropatier rundt håndleddet i forbindelse med sykling er det vanligvis ulnarisnerven som er affektert. Dessverre passerer ulnarisnerven akkurat i det området syklister har en tendens til å hvile hendene på styret. Dette fører til at nerven kommer i klem og kan bli betent og irritert

Symptomene på ulnarisnevropati er prikking, nummenhet, svakhet og smerter i området nerven supplerer. Det vil si ut langs lillefinger og ringfinger. Man må umiddelbart avslutte aktiviteten som produserer symptomene.

Dersom symptomene likevel vedvarer bør man oppsøke legehjelp og eventuelt fysioterapi dersom man mistenker ulnarisnevropati. Dette for å unngå permanent skade på nerven.

Også på Fysionett