Tendinopati

Tendinopati er et relativt nytt begrep i den medisinske terminologien. Tradisjonelt har de fleste smertetilstander i og rundt sener forbundet med aktivitet og belastning blitt beskrevet som “senebetennelse” eller “tendinititt”. 

Denne terminologien forutsetter at smerter  som stammer fra senevev er et resultat av inflammatoriske prosesser. Altså en betennelse.

Behandling av senelidelser har derfor i hovedsak vært rettet mot å kontrollere betennelsen. Fundamentet i den allmennmedisinske behandlingen har med begrenset suksess vært ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), og lokale kortisoninjeksjoner.

Senebetennelse: et misvisende begrep

Flere nyere studier viser imidlertid at typiske belastningsskader er forbundet med lite eller ingen betennelsesrespons . “Ekte” senebetennelse er først og fremst en akutt respons på skadet senevev. Men med unntak av idrettsskader er det sjelden man treffer på slike skader klinisk. Folk har veldig ofte gått med smerter over lang tid før de oppsøker lege eller fysioterapeut.

Skaden har da som oftest utviklet seg lang utover akutt betennelsesfase og seneskader som er av kumulativ og degenerativ art har heller ikke nødvendigvis gått gjennom noen tydelig definert akutt fase. Begrepet senebetennelse er derfor svært misvisende, i og med at det sjeldent dreier seg om en faktisk betennelse. Dette begrepet bør derfor med fordel skiftes ut som en generell beskrivelse på skadet senevev. Likevel brukes denne betegnelsen fortsatt både på folkemunne og blant allmennpraktiserende fastleger.

Ny terminologi

Begrepet tendinopati  har blitt mer vanlig å bruke de siste årene og beskriver variasjoner av smertefulle tilstander som utvikler seg i og rundt senevev som respons på ulike former for ovebelastning. Tendinopati er en mer nøytral betegnelse som favner bredere, men som i stor grad utelukker en inflammatorisk komponent selv om inflammasjon kan forekomme.

Forandringer i senens struktur og egenskaper

Forandringer i senevev forbundet med tendinopati inkluderer degenerative forandringer, mikrotraumer, redusert vaskularisering og strukturell omorganisering av kollagenfibre, men altså minimal betennelse. Symptomer på typiske tendinopatier inkluderer dyp verkende smerte, senefortykkelser, tap av elastisitet, svekket slitestyrke og tap av normale biomekaniske egenskaper.

Man skiller i dag mellom to hovedgrupper av seneskader:

Tendinose: Betegnelse på en kronisk tendinopati som hovedsakelig kjennetegnes av degenerative seneforandringer

Tendinitt : Betegnelse på akutt senebetennelse som kjennetegnes av inflammatoriske seneskader

Tendinose eller tendinitt?

Mer nøyaktige begreper er viktig for effektiv behandling

Korrekt diagnose er viktig for effektiv behandling. Det er derfor svært viktig å skille mellom kroniske og akutte seneskader, spesielt når det gjelder den inflammatoriske komponenten (betennelse). Dette fordi effektiv behandling av de ulike tilstandene oftest er fundamentalt forskjellige.  Feildiagnostisering og medfølgende feilbehandling kan faktisk føre til en betydelig forverring av tilstanden.

For eksempel bryter kortison ned kollagen og reduserer dermed senevevets elastisitet og mekaniske egenskaper. Noe som vil gjøre vondt verre dersom kortisonen injiseres i vev som allerede har gått igjennom en degenerativ prosess.

Risiko for seneruptur forbundet med kortisonbehandling

Det har lenge vært kjent at feil eller overdreven bruk av kortison har ført til senerupturer og at kortison svekker senevevets slitestyrke, særlig ved akillestendinopatier. En rekke nyere studier bekrefter dette. Feil eller overdreven bruk av NSAIDs har en lignende men mindre dramatisk effekt på kollagen og kan også bidra til å aksellerere degenerative prosesser på lang sikt.

På samme måte kan feil diagnose og påfølgende behandling av inflammatoriske seneskader gjøre denne tilstanden verre. I den medisinske litteraturen har man bare relativt nylig begynt å skille mellom tendinose og tendinitt, det vil si tradisjonell akutt senebetennelse og degenerative forandringer, derfor må man anta at feildiagnostisering og påfølgende feilbehandling har forekommet relativt hyppig ettersom nær sagt alle senelidelser inntil nylig har blitt behandlet som betennelsestilstander. Det er derfor viktig at det etableres klare skillelinjer mellom disse vidt forskjellige tilstandene. Innarbeidelsen av begrepet tendinopati for å beskrive ikke-inflammatoriske senelidelser er en viktig del av arbeidet for å innføre et bedre diagnosesystem for vanlige senelidelser.


Referanser:-Brett M. Andres MD, and George A. C. Murrell MD, Treatment of Tendinopathy: What Works, What Does Not, and What is on the Horizon, Clin Orthop Relat Res. 2008 July; 466(7): 1539–1554