Revmatoid artritt (RA, leddgikt) er en kronisk og systemisk betennelsessykdom som først og fremst rammer leddene. Revmatoid artritt kjennetegnes av betennelse (inflammasjon), smerte og stivhet i flere av kroppens ledd samt gradvis nedbrytning av brusk og leddoverflater.

Bakgrunn

Leddgikt rammer som regel de små perifere leddene i fingre og tær i første omgang, men sykdommen forverres ofte over tid og kan etterhvert også forplante seg til de større leddene i kroppen.

Sykdommen medfører ofte generell funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet. Revmatoid artritt rammer hovedsakelig ledd og leddnært vev, men kan også påvirke indre organer (oftest hjerte og lunger) og andre kroppsdeler.

Revmatoid artritt forekommer hyppigst mellom 40 og 60 års alder og kvinner rammes 3 ganger så ofte som menn. Sykdommen kan også ramme barn og kalles da juvenil revmatoid artritt. Omlag 0,5-1% av befolkningen på verdensbasis rammes av leddgikt.¹

Personer med leddgikt har høyere risiko for å utvikle osteoporose, hjerte/kar-sykdommer, og øyebetennelse.

Symptomer på leddgikt

Generell tretthetsfølelse i kombinasjon med stivhet, hevelser og smerter i ledd er vanlige symptomer på leddgikt. Symptomene er ofte verst om morgenen.

I tidlige stadier er symptomene ofte diffuse og svært varierende og sykdommen kan bruke flere år på å utvikle seg. i Den tidlige fasen kan det være nesten umulig å skille RA fra andre revmatiske sykdommer og derfor vanskelig å stille rett diagnose.

Det er vanlig at symptomene varierer over tid og mange har perioder med lite eller ingen symptomer etterfulgt av perioder med kraftige symptomer. Ofte følger symptombildet et mønster som endrer seg med vekslende vær og årstider. Symptomer er ofte verre i vinterhalvåret og i perioder med skiftende vær og trykkforandringer.

Hva er årsaken til Revmatoid Artritt?

Den nøyaktig årsaken til revmatisk artritt er ikke kjent. Sykdommen er klassifisert som en autoimmun sykdom (immunforsvaret angriper kroppens egne celler) og både genetiske, miljømessige og hormonelle faktorer spiller sannsynligvis en rolle i sykdomsutviklingen.²

Omlag 70% av personer som får diagnosen revmatoid artritt er kvinner. Derfor mistenkes det at hormonelle faktorer spiller en viktig rolle i utviklingen av sykdommen og kan være knyttet til forstyrrelser av østrogennivåer i kroppen. Det har dessuten blitt observert at RA ofte går i remisjon under svangerskapet, men blusser opp igjen etter fødselen. I tillegg har kvinner som har tatt p-piller på et tidspunkt i løpet av livet tilsynelatende mindre sannsynlighet for å utvikle RA enn de som ikke har brukt P-piller. ³

Hvordan settes diagnosen?

Revmatisk artritt er hovedsakelig en klinisk diagnose og diagnosen gjøres for det meste på basis av symptombeskrivelse, pasienthistorie og klinisk undersøkelse. Laboratorietester, blodprøver og analyse av leddvæske kan bidra til å understøtte diagnosen eller utelukke andre sykdommer med lignende symptomer.

Behandling av revmatoid artritt

Fysioterapi

Fysioterapibehandling er viktig for å kontrollere symptomer og forbedre funksjon i forbindelse med RA . Forbedring av både fysisk, psykisk og sosial funksjonsevne vektlegges i behandlingen som ofte administreres av fysioterapeuter med revmatologi som spesialfelt. Fysioterapi for revmatoid artritt innebærer blant annet pasientundervisning, terapeutiske øvelser, massasje og ulike former for gruppetrening. Trening i regi av fysioterapeut i oppvarmet basseng er også vanlig.

Generelt muskelsvinn kan forekomme hos personer med revmatoid artritt. Styrketrening er derfor viktig for å opprettholde muskelstyrke og normalt funksjonsnivå og også for å redusere belastning på leddene og forebygge forverring av allmenntilstand. Trening reverserer ikke symptomene forbundet med RA men gjør det lettere å leve med sykdommen.

Massasje: Massasjebehandling gir generell velvære og kan bidra til å redusere hevelser og smerter i betente ledd.  Studier har påvist reduksjoner i smertenivå og andre symptomer forbundet med RA ved bruk av ulike massasjeteknikker. ⁴ Massasje har også vist seg å være effektivt for depresjon og angst i forbindelse med RA og kan dessuten redusere nivåene av stresshormoner.⁵⁶

Legemidler som benyttes ved leddgikt

NSAIDs: En gruppe legemidler som kalles NSAIDs (betennelsesdempende) kan redusere betennelser i leddene og demper hevelse og smerter forbunder med leddgikt. Dette er de vanligste legemidlene som brukes i forbindelse med leddgikt. Eksempler på NSAIDs er Voltaren, Ibux og Naproxen.

DMARDs: Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs) er legemidler som demper sykdomsaktiviteten og forsinker utviklingen av sykdommen. Disse legemidlene må vanligvis brukes en stund før man oppnår god effekt.

TNF-hemmere: En tredje gruppe legemidler som kalles TNF-hemmere, eller biologiske legemidler, benyttes ofte når andre legemidler ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Man bør alltid rådføre seg med lege før man begynner å bruke et legemiddel.

Mer om legemidler ved revmatoid artritt